Frø blir til spirer og spirer blir til små planter. Små planter blir til større planter som til slutt flytter ut. For øvrig akkurat slik som det er med mennesker. Nå er det straks dags for at plantene skal flytte fra redet (les: ut av huset).
Sukkerertene, gulrøttene, purre og bønnene flytter til plantekasser. De andre flytter til drivhuset i løpet av kort tid.
Som med mye, kan ting stoppe opp innimellom. Du orker så mye, men ikke mer. Det er litt som om lufta går ut av ballongen. Nå er det ikke riktig så ille her, men det er noe annet som har gjort at det ikke har blitt noen innlegg på noen dager, men det kan vi komme tilbake til ved en senere anledning.
Tilbake til utgangspunktet, det å stoppe opp. Noen ganger er det ting som skjer, som tar oppmerksomheten til en. Andre ganger går man lei. Jeg har ikke gått lei, bare så det er sagt. Har kommet inn på sporet igjen, ved å si til meg selv at uansett hvor lite eller mye jeg får gjort hver dag, så er det et steg i riktig retning.
Ta i dag for eksempel. Da fikk jeg malt et strøk på deler av skjenken som skal bli verpehyller for Tuppene. Det er en gammel skjenk som sto igjen etter forrige eier av bruket. Et vakkert møbel, men også et blytungt, svært drog av et møbel. Uhåndterlig, vanskelig å plassere, slitt i treverket og ikke lenger veldig pent å se på. For et par dager siden fikk jeg slipt det ned og tatt første strøk. Planen er nemlig å bruke det som verpehyller til Tuppene.
Endelig er jeg i gang med maling av rommet. På skjenken har jeg brukt noe rester etter jeg malte en mørk gang i huset, fargen heter Krydderurt. På tak og vegger blir det fargen Bomull.
Dette er inn mot veggen der hylla skal stå. Muren skal få hvit slemming først:
https://www.maxbo.no/slemming-k11-vanntett-15kg-heydi-p874652/
Når det er klart og tørt, skal den siste innredningen på plass og ta kan Thorir bare komme med Tuppene sine :)
Det er ikke bare her jeg fikk masse inspirasjon i dag. Sant skal sies og jeg hadde bursdag i dag, så på kvelden får jeg et gavekort fra søsteren min, fra Garden Living, og da gikk store deler av kvelden til å bla på siden og se etter det jeg hadde lyst på. Inspirerende chat med søsteren i et annet vindu, og jeg følte meg som en liten unge i en godteributikk! Så nå går det straks en bestilling dit også. TUSEN TAKK, Marthe!
Anbefaler ABSOLUTT å ta turen innom Garden Living, altså! Sjekk her:
Det er egentlig ganske digg å ha noe å se fram til :D
Etter at hobbysnekkeren lettet kunne klappe seg på skulderen etter en vellykket redningsaksjon etter slipemaskinen, var det på tide å komme videre i jobbingen. Grunnen til at jeg trengte denne maskinen slik var blant annet å få slipt ned utforingene som skulle rundt vinduet i hønsehuset. Først utforinger, deretter karm, lister og etterhvert maling. Etter maling er det klart for å støpe noen sprekker og klargjøre murgulv med slemming.
Uansett...vel i gang med sliping, kom til slutt utforingene på plass. Etter det, kom karmene på plass.
Rettelse...jeg trodde jeg hadde endevendt kjelleren. Løfta på en hel haug av ting, gikk gjennom kjeller og så i hyller. Jadda. Vurderte faktisk å dra til Biltema for å kjøpe meg ny slipemaskin. Argh, unødvendig, i alle fall når jeg TROR jeg har kjøpt en tidligere. Er bare så ivrig etter å komme videre, har jo tross alt en frist å jobbe mot: Da Thorir og Tuppene skal sjekke inn på Hotell Klukk. Ja, islandshanen skal hete Thorir, synes det var passende for en hane som må holde orden på tuppene.
Men altså, denne slipemaskinen. Jeg måtte ta en runde til i kjelleren, jobbe systematisk fra rom til rom. Kjelleren går tross alt under mesteparten av huset, og huset er stort, så kjelleren er også stor. Rommet med bøker var den ikke i, selv ikke sammen med det andre verktøyet som ligger der. Ikke i rommet med Tupperwarelageret og vannpumpa. Ikke i det lille rommet med friluftslivutstyr og feieluke. Ikke i rommet hvor jeg har revet panel og fjernet teppe (lufta i det rommet har forresten blitt såååå mye bedre etter at jeg fikk ut råtten panel og teppe med gummibelegg på undersiden OG etter dreneringen som ble gjort i høst! Gjør dere selv en tjeneste og ikke ha slik i en kjeller med mindre kjelleren er forberedt på nettopp dette. Til mitt forsvar, så var det slik når jeg kjøpte stedet. Aldri mer.)
Tilbake til redningsaksjonen etter slipemaskinen. Kanskje føler den seg redd og bortgjemt der den (kanskje) ligger? Den var ikke i rommet der vannet kommer inn i huset. Da er det ett rom igjen, trapperommet. Altså, jeg legger aldri verktøy i pappesker med mindre jeg har flyttet, så jeg kunne utelukke de. Jeg snur meg rundt, ser noen poser med klær. Det kan jo vitterlig ikke ligge I poser med klær. Men vent litt, hva er det som stikker frem UNDER disse posene med klær. Posene har jo ramlet ned siden sist jeg så de!
SLIPEMASKINEN MIN!!!
(og ja, jeg har rosa crocs)
Denne helga hadde jeg tenkt til å ta et jafs i jobbinga i hønsehuset. Bli ferdig med listing og utforinger rundt vinduet, samt å få ferdig døra mellom de to rommene. Kanskje til og med fått malt et strøk på tak og vegger. Jaja, det ble ikke slik. Jeg trodde nemlig jeg hadde den slipemaskinen jeg trengte for å få ferdig utforinger og lister, men den gang ei. Faktisk var jeg så skråsikker på at jeg kjøpte en slik i høst ar jeg nå har endevendt både kjeller og garasje i jakten på den forsvunne maskin. Det kan jo hende jeg har lagt den på et lurt sted, men det vil nok tiden vise. Egentlig vil jeg gjerne ha et alvorsord med den personen som fant opp konseptet med å legge ting på lure steder. Tosk.
Jaja, lister og utforinger er i det minste kappet ferdig, og malingen og rulle funnet frem. Blir nok en tur innom Biltema i morgen, en ny maskin koster ikke all verden der og så langt er erfaringen min med utstyr derfra at det holder mer enn god nok kvalitet til mitt behov.
I ventetiden på at mandag skal komme har jeg i hvert fall fått gjort en hel haug med gjøremål. Flere av hundene har fått seg et ekstra bad, har satt i gang med et par sokker som jeg strikker (samme type som på bildet) og litt vårrengjøring innendørs.
Kanskje er dette med strikking også en måte for meg å ta vare på tradisjoner. Småbruksdrift handler også om tradisjoner, i alle fall for min del. Tradisjoner som ikke enda er satt til livet, men også å ta vare på det en har. Lage tradisjoner en vil ha med seg videre. Tradisjoner gir ofte mening og holdepunkter. Dager som dette, hvor arbeidet ikke gikk som planlagt, har vært en utmerket dag for å reflektere over dette.
"Fyrer du med ved?
Fyrer med ved?
Æille vi, fyrer med!"
Som nevnt i et tidligere blogginnlegg, så var faren min rørlegger og noe av det jeg føler jeg har med meg etter han, er det å være praktisk. Jeg fikk ofte være med på å gjøre praktiske gjøremål, og koste meg med det. Jeg savner faren min og skulle ønske at han kunne besøke meg på småbruket og se hvordan jeg har fått det. Jeg liker å tenke på at han hadde vært stolt av meg og det jeg har fått til.
Jeg tror mange som er tilknyttet en eller annen form for
gårdsdrift, om det er småbruk eller en større gård, har med seg noen i minnet
på samme måte. Om man har vokst opp på gård eller ikke, om man har tilegnet seg
kunnskap på egenhånd eller lært av andre, tror jeg er underordnet. Jeg tenker
på de som har betydd mye for en, som en har lært mye av. I dette innlegget
tenker jeg på faren min, selv om det er flere andre som også kan falle inn i
samme kategori.
Alt dette får meg til å tenke på hvem vi omgir oss med. Hvem
er det vi har rundt oss hver dag, som påvirker oss? Hvem har vi i livet uansett
hva vi gjør, og hvem velger vi å ha i livet vårt? Er det mennesker som gir oss
noe tilbake, eller er det mennesker som bare tar og tar og tar? Eller er det
litt av hvert? Noen ganger så er det ganske fint å stoppe opp og tenke på
dette. Ta seg tid til å stoppe opp innimellom all jobbing og planlegging. Ta seg tid til litt ettertanke.
Så hva har dette i en småbruksblogg å gjøre? Et småbruk har
ikke bare med dyrking, plenklipping, hammer og spiker å gjøre. Det er mer enn
fjær i lufta og møkk under støvlene. Det handler også om alt som holder dette
sammen; limet, historien. Om erfaringene vi har med oss, på godt og vondt. Uansett
om du er tilknyttet gårdsdrift eller ikke, så tenk gjerne gjennom dette.
Denne er for deg, pappa.
I går, etter at jeg hadde kommet hjem fra jobb og spist middag, tenkte jeg at jeg skulle få på plass de to siste mdf-platene rundt døra, på innsiden av rommet. Deretter komme lenger med taklister. En god venn, som jeg har kjent siden videregående, kom innom og hadde med seg innvendige hjørnelister som et bidrag til prosjektet mitt. Han hadde også med seg noen lekter jeg kan bruke til dør mellom rommet til hønsene og utstyrsrommet. Dere har kanskje sett bilde fra rommet i et tidligere innlegg og kan se det for dere. La meg si det like godt først som sist: God hjelp fra gode venner er gull verdt.
Det er ikke alltid arbeid går som planlagt, eller resultatet
blir som forventet, og det gjorde det heller ikke i går. Begge mdf-platene
måtte sages på langt, og i mangel av en bordsag (det skal kjøpes inn senere i
år), så var en god, gammeldags håndsag det jeg hadde som redskap. Det fungerer
egentlig fint så lenge en er nøye og tar seg tid. Selve saginga i går gikk fint,
men jeg klarte å kløne det til som den amatøren jeg er og den ene plata falt i
gulvet og knakk og den andre klarte jeg å sage speilvendt av hva jeg hadde
behov for rundt døråpningen. Hva jeg sa der og da skal jeg ikke sette på trykk,
for det blir rett og slett ikke pent, men jeg har bare meg selv å takke.
Til slutt kjente jeg bare at jeg måtte trekke meg tilbake, og inn i hovedhuset, for å planlegge hvordan jeg skulle løse dette. Jeg var rett og slett så frustrert at jeg ikke orket mer. Noen ganger blir man det, og da er det lov å ta en time-out. Faktisk.
Men det gjelder å ikke gi opp.
I dag, etter jobb, så gikk jeg rett opp til hønsehuset (til og med før jeg gikk inn i hovedhuset), for å se litt på hva jeg har av materialer (når jeg tenker på det var det også relativt mørkt i går, så..."note to self": hold på i bedre lys). Fant nok ut at jeg trenger noe mer materialer, men da fikk jeg i alle fall voersikt over det.
For å få gjort noe der, så begynte jeg å lage rammen til døra inn til selve hønserommet. Alt en gjør, hjelper en i riktig retning. Litt knoting der også, men det ligner på noe. Gikk så klart tom for strøm på drillen i og med at skruene var såpass kraftige og treverket såpass hardt, men hovedrammen er ferdig i alle fall.
Så får jeg lade drillen, og meg selv i mellomtida før neste økt.
Endel av småbruksdrømmen er nettopp det- å drømme. Hva vil en gjøre? Hva slags dyr vil en eventuelt ha? Skal en dyrke noe? Alt starter med en drøm. Småbruksdrømmen har jeg hatt lenge, og etter å ha flyttet hit for fire år siden og brukt tid på å bo meg til, så er drømmene nå på vei til å bli konkrete.
Noe av det jeg vil ha på småbruket mitt, er høner (og en hane eller to). Utgangspunktet er et uthus, med et tidligere grisehus med rom for et par griser. Gris har det ikke vært der på "mange hærrans år", men utgangspunktet er klart og har spart meg for mye arbeid. Opprinnelig er bygget fra slutten på 50-tallet (som hovedhuset og garasjen), så endel oppussing og klargjøring må til. Nok om det.
I dette hønsehuset må det jo...trommevirvel...komme høns etterhvert. En av rasene jeg omsider har bestemt meg for, er islandshøns. Jeg har vært innom mange raser, og noen har jeg ikke helt sluppet tak i enda, men islandshøns altså...
Islandshøns må være noe av det vakreste og flotte hønserasen jeg har sett. De er et mektig syn! Se bare på denne staskaren og hans harem:
Orden i sakene og en ryddig arbeidsplass er viktig. Ikke bare er det triveligere å holde på, men det er sikrere. Aldri glem det, og aldri gå på kompromiss med sikkerheten. Sånn, da var det sagt.
Senere i kveld kommer dagens hovedinnlegg, og det handler om en av hønsehus rasene jeg har sett på over lang tid. Jeg har vært heldig å få låne bilder av to flotte damer. Sier bare en ting: Gled dere!
I dag, for eksempel, skal jeg rydde vekk plater og avskjær etter at jeg nå er ferdig med veggene i hønsehuset. Kanskje litt listing. Det er dagens mål.
I morgen blir det kanskje litt pussing og sparkling av vegger. Torsdag eller fredag blir det pussing, og målet er å male i løpet av helgen. Slemming uka etter.
En ting som er sikkert, er at en aldri går tom for ting å gjøre når en har småbruk! 
Alle småbruk med respekt for seg selv trenger et visst arsenal av verktøy og utstyr, om det være seg håndsag, hammer og meterstokk eller hva det nå skal være. I dag har jeg knotet med å finne ut av hvordan jeg skal lade min kombinerte stifte- og dykkertpistol med stifter. Å lade den med dykkerter er vel og enkelt, men å finne ut av hvordan en skal lade den med stifter var ikke like selvforklarende. Hjelp fra instruksjonsheftet var heller ikke mulig.
Så da må en knote litt, da, god gammeldags knoting. Uten altfor mye demontering og frustrasjon. Aaargh! Lettere sagt enn gjort.
Herligheten stammer fra Biltema (god kvalitet til en grei penge) og sammen med sin kompressorkamerat, så fungerte dykkertpistolen rett så bra. Behovet for stifter var likevel der i forbindelse med hønsehusets skapelse og festing av mdf-panel på øvre del av veggene i rommet.
Alle slike pistoler er forskjellige og denne sleit jeg litt med, gitt, men den som gir seg er en dr...
Stifterekka skulle altså tres oppå skinnen inni magasinet, den skulle ikke legges på siden slik dykkertene skal. Jaja, problem løst og verktøy brukt. Nå er det resten av jobben med listing, maling, slemming og innredning som gjenstår før fjærkreene kan gjøre sitt inntog (eller skal jeg kalle det innflyging?)
Alt er greit når en finner ut av det.
(litt lenger frem i prosessen)
I dag, den 5. april 2021, ble denne bloggen født. For snart fire år siden flyttet jeg til småbruket Sandberg lokalisert få steinkast fra svenskegrensa, ikke en gang et sjumilssteg med eventyrstøvlene jeg har lest om i eventyrene i oppveksten. Det har tatt fire år med å bo seg til før jeg fant retningen jeg ønsker at småbruket skal ta. Fortsatt er ikke alt klart, men prosessen er i gang.
Jeg har vokst opp med en far som er rørlegger, og en mor som er glad i håndarbeid. Håndarbeid er nært mitt hjerte, og selv om jeg ikke er en rørlegger, så har det lært meg å være praktisk. Av og til innebar det at jeg måtte ta over montering av 80-tallets IKEA-møbler da pappas pølsefingre (hans egne ord) ikke orket fiklingen med det intrikate puslespillet som pappeskene derfra skjulte. “Det er bare å sortere, og å ta en ting av gangen, pappa.”, sa jeg, men han var lykkelig (og litt stolt, tror jeg) når jeg tok jobben for han og fikk det til.
Senere gikk jeg landbrukslinja på Hvam videregående skole, og plukket opp ferdigheter og erfaringer der også. Alt fra felling av trær med motorsag, traktorkjøring, fjøsstell klokka fem om morgenen, plukking og vasking av egg fra de (da) cirka 3000 hønene og mye, mye mer. Jeg skjønner nå, at det var erfaringer jeg skulle få bruk for nå, nesten 25 år senere (hysj, snakke om tall på den måten får meg til å føle meg gammel).
Sandberg småbruk. Navnet kommer fra hva eiendommen heter fra gammelt av. Sandberg står det i papirene som var med i prospektet. Navnet skjemmer ingen og det er ingen grunn til å finne på kruttet på nytt. Sandberg er et navn så godt som noen, og når det er et småbruk det er, så ble det Sandberg Småbruk. Jeg ser meg selv som en amatør i småbruksdrift, så da var også navnet på bloggen klart: smabruksamator (noen bokstaver er jo ekskludert fra nettstedsadresser).
Planer for småbruket innebefatter hønsehus, dyrking av diverse vekster i liten skala og her finnes hunder av flere slag. Kanskje kommer det en pus etterhvert, for her er det gode jaktmarker for slike potebarn.
Denne bloggen vil vise veien videre på bruket og inneholde historier av alt som foregår her, på godt og vondt. Det er sikkert noen som kommer til å rive seg i håret av alle tabbene jeg gjør, og ting som både kunne vært (og sikkert burde vært) gjort annerledes, men jeg tenker også at alt trenger ikke være helt perfekt med en gang. Det er mye som handler om prosesser, erfaringer som en bygger videre på.
Kanskje er det noen som kommer til å følge denne bloggen som selv ønsker å drive litt, og som kan lære noe av mine erfaringer. Kanskje er det noen som finner ut at vi kan hjelpe og støtte hverandre i småbrukslivet. Le sammen og klappe hverandre (virtuelt) på skuldrene uten at det trenger å bli klisje og kliss og sånn.
Sånn. Ser fram til å høre fra dere!
Planen var å blogge jevnt og trutt og i hvert fall gjennom sommeren siden vekkerklokke ikke ringte meg opp til jobb. Etter noen skruballer ...
