Bloggens fødsel: Sandberg Småbruk!

I dag, den 5. april 2021, ble denne bloggen født. For snart fire år siden flyttet jeg til småbruket Sandberg lokalisert få steinkast fra svenskegrensa, ikke en gang et sjumilssteg med eventyrstøvlene jeg har lest om i eventyrene i oppveksten. Det har tatt fire år med å bo seg til før jeg fant retningen jeg ønsker at småbruket skal ta. Fortsatt er ikke alt klart, men prosessen er i gang. 

 

Jeg har vokst opp med en far som er rørlegger, og en mor som er glad i håndarbeid. Håndarbeid er nært mitt hjerte, og selv om jeg ikke er en rørlegger, så har det lært meg å være praktisk. Av og til innebar det at jeg måtte ta over montering av 80-tallets IKEA-møbler da pappas pølsefingre (hans egne ord) ikke orket fiklingen med det intrikate puslespillet som pappeskene derfra skjulte. “Det er bare å sortere, og å ta en ting av gangen, pappa.”, sa jeg, men han var lykkelig (og litt stolt, tror jeg) når jeg tok jobben for han og fikk det til. 

 

Senere gikk jeg landbrukslinja på Hvam videregående skole, og plukket opp ferdigheter og erfaringer der også. Alt fra felling av trær med motorsag, traktorkjøring, fjøsstell klokka fem om morgenen, plukking og vasking av egg fra de (da) cirka 3000 hønene og mye, mye mer. Jeg skjønner nå, at det var erfaringer jeg skulle få bruk for nå, nesten 25 år senere (hysj, snakke om tall på den måten får meg til å føle meg gammel). 

 

Sandberg småbruk. Navnet kommer fra hva eiendommen heter fra gammelt av. Sandberg står det i papirene som var med i prospektet. Navnet skjemmer ingen og det er ingen grunn til å finne på kruttet på nytt. Sandberg er et navn så godt som noen, og når det er et småbruk det er, så ble det Sandberg Småbruk. Jeg ser meg selv som en amatør i småbruksdrift, så da var også navnet på bloggen klart: smabruksamator (noen bokstaver er jo ekskludert fra nettstedsadresser). 

 

Planer for småbruket innebefatter hønsehus, dyrking av diverse vekster i liten skala og her finnes hunder av flere slag. Kanskje kommer det en pus etterhvert, for her er det gode jaktmarker for slike potebarn. 

 

Denne bloggen vil vise veien videre på bruket og inneholde historier av alt som foregår her, på godt og vondt. Det er sikkert noen som kommer til å rive seg i håret av alle tabbene jeg gjør, og ting som både kunne vært (og sikkert burde vært) gjort annerledes, men jeg tenker også at alt trenger ikke være helt perfekt med en gang. Det er mye som handler om prosesser, erfaringer som en bygger videre på. 

 

Kanskje er det noen som kommer til å følge denne bloggen som selv ønsker å drive litt, og som kan lære noe av mine erfaringer. Kanskje er det noen som finner ut at vi kan hjelpe og støtte hverandre i småbrukslivet. Le sammen og klappe hverandre (virtuelt) på skuldrene uten at det trenger å bli klisje og kliss og sånn. 

 

Sånn. Ser fram til å høre fra dere!