Showing posts with label Hønseraser. Show all posts
Showing posts with label Hønseraser. Show all posts

Friday, 21 May 2021

En skal ikke dømme høna på fjærene

En skal ikke skue hunden på hårene...eh...vent litt...en skal ikke skue høna på fjærene, får jeg vel nesten si i dette tilfellet. 

Flere raser, hunder som høner, har sitt rykte når det gjelder mentalitet og oppførsel. Tenk bare etter om hva dere kanskje har hørt om nevrotiske og gneldrete småbikkjer, aggressive kamphunder og så videre. Det kan være fortreffelig trivelig hunder alle sammen, det har vel mer med eierne å gjøre, og om de klarer å legge til rette for at hundene skal utvikle seg i tråd med sine instinkter. 

Jeg skal ikke skryte på meg å kunne mye om hønsepsykologi, jeg har tatt mer utgangspunkt i hva jeg tenker er lurt. Om det stemmer, vil tiden vise. Tanken min har vært å gi de noe godt hver gang jeg går inn til de, tørkede melormer for å være eksakt, og se om de gradvis tar mer og mer kontakt med meg. 

Den første kvelden var de ganske så beskjedne, og holdt seg lang unna meg. Morgenen etter kikket de mer på meg, og kom noe nærmere. utpå kvelden samme dag var de nesten innenfor rekkevidde. Jeg kunne stryke enkelte på fjærene i det de gikk forbi. Trakk de seg unna, trakk jeg armen tilbake. Det var viktig for meg å ikke presse de og at de får den tiden de trenger på å bli trygge på meg. 

Tilbake til det med raser og rykte. En av rasene jeg har, har rykte på seg for å være litt flaksete og nervøse. Jeg skal ærlig innrømme at jeg vurderte å avbestille disse to hønene, men jeg er SÅ glad jeg ikke gjorde det. For den høna som er tryggest og FØRST spiste av hånda mi, det var ei JÆRHØNE. Fine, gode, lille jærhøna si, det. 
(Bilde lånt med tillatelse fra Nina Liabø)



Thursday, 20 May 2021

At noe så enkelt kan være så gøy!

Nå skal jeg ikke skrive om hvert eneste egg som legges her på bruket, men at det vil bli et tema med jevne og ujevne mellomrom, vil bli udiskutabelt. 

Et kjent ordtak sier: «En glede blir større når den deles.» Seriøst, jeg ante ikke at noe så enkelt kan være så gøy! Å sanke egg! Altså, jeg sanket en god del egg i min tid som elev og gjennom sommerjobben på Hvam, der var helt greit, liksom. 

Å sanke egg fra egne høner, det er en helt annen sak. Å snakke med de, få kontakt med hver enkelt, se hvordan de skakker på hodet og lurer på hvem du er og hva du gjør. Det blir en opplevelse attpå eggsankingen. Det er rett og slett utrolig koselig og givende! 

Så gleden var stor da jeg kom hjem fra jobb og så til de. Ett, to, tre og fire egg lå det der. To av de lå spredt på gulvet, to av de i ene verpehylla. Alle egg mellom 51 og 75 gram, og litt ulike i fargene. Se selv! 


Lurer på hva jeg skal lage med disse :) 

God morgen, Mangen!

I går tenkte jeg på å lage noe av det ene egget, som kom i bilen på vei hjem, til kveldsmat. Jeg ombestemte meg og ville se om det kom noe i løpet av natten. 

Ett egg ventet på meg i hønsehuset i dag tidlig. 

Egget fra i går veide 62 gram, dagens lå på 57 gram. 

Nå er de begge i panna og blir til den første omeletten fra eget småbruk. 

Dette er historie! 




Wednesday, 19 May 2021

Hva kom først? Høna eller egget?

Dette spørsmålet er vel så udødelig og legendarisk som det går an å bli, og stadig gjenstand for refleksjon. En trenger høna for å få egg og en trenger egg for å få høne. 

I dag var det likevel høna som kom først her i gården. 

ENDELIG er Thorir og tuppene på plass! 

Jeg hentet de på Hvam rett etter jobb, de fikk god plass i sine bur alle ni: Thorir og islandstuppene i sitt bur, jærhønene i sitt, rir'ene i sitt og de brune italienerhønene i det siste buret. De hadde mye å si om det å komme ut av hønsehuset der, og inn i bilen, men roet seg raskt når jeg la teppe over burene. Så var det igjen med bakluka og begynne ferden hjem. 

Vel hjemme og parkert utenfor hønshuset åpnet jeg bakluka og fikk litt av en overraskelse! Den ene jærhøna hadde lagt sitt første egg (i alle fall hos meg). Jeg kan jo ikke si at det var mitt første egg på bruket siden det ble lagt i bilen ett eller annet sted mellom Hvam og Mangen, men det var i hvert fall det første egget etter at hønene kom i mitt eie! 

Så i DETTE tilfellet kom høna først. 


Det blir garantert noe godt til kvelds med dette :) 

Thursday, 13 May 2021

Silverudds blå

Dette er en rase med en ganske interessant historie, og er per i dag en rase som ikke er tatt opp i den skandinaviske fjørfestandarden, men like fullt en rase med stambok og rasebeskrivelse i Sverige. Det er da med andre ord ikke en utstillingsrase, men en rase som er avlet frem med formål som verperase. Bak denne rasen ligger RIR, New Hampshire og Creme Legbar. Mannen bak denne rasen het Martin Silverudd, derav rasens navn. 


CL har gitt rasen genet for de GRØNNE eggene. Ja, du leste riktig, denne rasen verper grønne egg, alt fra olivengrønne til blågrønne egg, rundt 60 gram av størrelse. 


De kommer i tre farger; sort, blå og fargen spettet/splash. De har ikke fjær på beina. 

Sjekk disse! 





(Bilder er brukt med tillatelse fra Lisa Thorstensen)



Tuesday, 11 May 2021

Hedemora

Et sted i Sverige? En hønserase? Ja takk, begge deler! 


For en tid tilbake stilte jeg et spørsmål inne på en hønseside på Facebook om hvilke raser folk anbefalte. Jeg listet opp tanker jeg hadde om hva jeg ønsket, og håpte å få noen svar på det. Blant annet ønsket jeg høns som ikke var megafølsomme for vintertemperaturer, som la egg på 50+ gram, mellomstor til stor rase og med godt gemytt. 


Ganske raskt kom det flere svar med et navn jeg ikke hadde lagt merke til tidligere: Hedemora. Søket på Google etter hva dette var for en rase, ble effektuert ganske raskt og jeg ble ganske raskt imponert over hvilke egenskaper som bor i denne rasen. 


Flere skrøt av gemytt og håndterbarhet. De har også et ekstra dunlag under alle fjør, noe som gjør de godt egnet til å bo i et område som kan bli litt ekstra kjølig på vinteren. Misforstå meg rett, de skal absolutt ha tilgang til varme om vinteren, men jeg synes det var ganske spennende å lese om egenskapene deres. 


Så da var egenskapene deres på plass og en kunne se nærmere på utseendet deres. Det er kjempevariert! Så mange utrolig fine fargevarianter! 


Se på disse! (Følgende bilder er lånt med tillatelse fra Stine Anette Heier, tusen takk til deg!)





Tuesday, 4 May 2021

Glede seg til julaften

Ja, det føles litt slik ut, nå som hønsehuset straks er innflyttningsklart. Sendte nettopp epost i dag til der jeg har bestilt høns for å avtale henting. Det kjennes faktisk helt ut som da jeg var liten unge og gledet meg til pakkene under juletreet på julaften. Faktisk. Lurer på hvordan de ser ut, hvordan de oppfører seg, om de vil trives (håper jo inderlig det) og bare det å se de på plass. 


Ser islandshønene (og hanen) slik ut? 





(bilder lånt med tillatelse av Grete Engan Hatlestad)


Og hva med de to jærhønene? Slik?

(Bilde lånt med tillatelse fra Nina Liabø)


De brune italienere og rhode island red? 


Friday, 16 April 2021

Redningsaksjon: Slipemaskin

Rettelse...jeg trodde jeg hadde endevendt kjelleren. Løfta på en hel haug av ting, gikk gjennom kjeller og så i hyller. Jadda. Vurderte faktisk å dra til Biltema for å kjøpe meg ny slipemaskin. Argh, unødvendig, i alle fall når jeg TROR jeg har kjøpt en tidligere. Er bare så ivrig etter å komme videre, har jo tross alt en frist å jobbe mot: Da Thorir og Tuppene skal sjekke inn på Hotell Klukk. Ja, islandshanen skal hete Thorir, synes det var passende for en hane som må holde orden på tuppene. 


Men altså, denne slipemaskinen. Jeg måtte ta en runde til i kjelleren, jobbe systematisk fra rom til rom. Kjelleren går tross alt under mesteparten av huset, og huset er stort, så kjelleren er også stor. Rommet med bøker var den ikke i, selv ikke sammen med det andre verktøyet som ligger der. Ikke i rommet med Tupperwarelageret og vannpumpa. Ikke i det lille rommet med friluftslivutstyr og feieluke. Ikke i rommet hvor jeg har revet panel og fjernet teppe (lufta i det rommet har forresten blitt såååå mye bedre etter at jeg fikk ut råtten panel og teppe med gummibelegg på undersiden OG etter dreneringen som ble gjort i høst! Gjør dere selv en tjeneste og ikke ha slik i en kjeller med mindre kjelleren er forberedt på nettopp dette. Til mitt forsvar, så var det slik når jeg kjøpte stedet. Aldri mer.) 


Tilbake til redningsaksjonen etter slipemaskinen. Kanskje føler den seg redd og bortgjemt der den (kanskje) ligger? Den var ikke i rommet der vannet kommer inn i huset. Da er det ett rom igjen, trapperommet. Altså, jeg legger aldri verktøy i pappesker med mindre jeg har flyttet, så jeg kunne utelukke de. Jeg snur meg rundt, ser noen poser med klær. Det kan jo vitterlig ikke ligge I poser med klær. Men vent litt, hva er det som stikker frem UNDER disse posene med klær. Posene har jo ramlet ned siden sist jeg så de! 


SLIPEMASKINEN MIN!!! 


(og ja, jeg har rosa crocs)

Tuesday, 6 April 2021

Islandshøner (og hane)

Endel av småbruksdrømmen er nettopp det- å drømme. Hva vil en gjøre? Hva slags dyr vil en eventuelt ha? Skal en dyrke noe? Alt starter med en drøm. Småbruksdrømmen har jeg hatt lenge, og etter å ha flyttet hit for fire år siden og brukt tid på å bo meg til, så er drømmene nå på vei til å bli konkrete. 


Noe av det jeg vil ha på småbruket mitt, er høner (og en hane eller to). Utgangspunktet er et uthus, med et tidligere grisehus med rom for et par griser. Gris har det ikke vært der på "mange hærrans år", men utgangspunktet er klart og har spart meg for mye arbeid. Opprinnelig er bygget fra slutten på 50-tallet (som hovedhuset og garasjen), så endel oppussing og klargjøring må til. Nok om det. 


I dette hønsehuset må det jo...trommevirvel...komme høns etterhvert. En av rasene jeg omsider har bestemt meg for, er islandshøns. Jeg har vært innom mange raser, og noen har jeg ikke helt sluppet tak i enda, men islandshøns altså...


Islandshøns må være noe av det vakreste og flotte hønserasen jeg har sett. De er et mektig syn! Se bare på denne staskaren og hans harem: 



(bilder lånt med tillatelse fra Nina Bråten Slettum. Tusen takk, Nina!)

Islandshøns er en utrolig iøyenfallende rase med stor variasjon i farger. Se bare på disse: 









(bilder lånt med tillatelse fra Grete Engan Hatlestad. Tusen takk, Grete!)

Som oppdretter av hund så er ikke farger det som er viktigst, men det skader heller ikke. Det er ikke bare utseendet som tiltrekker meg ved rasen, det er historien, typen, egenskaper og gemytt. Dette har jeg brukt ganske lang tid på å finne ut av, spurt meg rundt om folks erfaringer, fulgt diverse grupper på Facebook og forum, snakket med folk personlig med mer. Egentlig det jeg forventer av mine valpekjøpere. Plutselig var jeg (igjen) på andre siden av bordet, gitt. 

De er hardføre og flinke til å finne mat. Temperamentet kan også beskrives som føyelig og trivelig. Stabile eggleggere, gode rugere er også noe som går igjen i beskrivelsene om rasen. I tillegg er det en gammel rase, med røtter tilbake til vikingtida. Den har vært nær utryddelse, men ildsjeler har fått den på fote igjen. 

Før sommeren (og nå virker den langt unna her det SNØR utenfor stuevinduet mitt) kommer det et lite knippe islandshøns (og en hane) til bruket mitt. Disse vil komme som årsgamle høns fra Genbanken på Hvam, og jeg gleder meg allerede som en liten unge til å bli kjent med de og til de skal få flytte inn på "Hotell Klukk" på Sandberg småbruk. 

Hønsehuset er langt fra ferdig, men det kommer seg hver eneste uke, og med den fremdriftsplanen (ja, jeg har det) og litt god hjelp fra noen jeg kjenner, vet jeg at jeg vil komme i mål i løpet av første halvdel av mai. 

Enn så lenge er det en islandshane som flytter inn i tillegg til tuppene. Undres på om han skal få seg et navn. Det er gøy å drømme, særlig når en ser at det bare er et spørsmål om tid før drømmene blir sanne. Jeg forventer ingen dans på roser, og vet at det kan komme opp- og nedturer, men det er en del av pakka. 

Men jeg gleder meg! 

Kilder om islandshøns: 
https://www.prydfugler.no/faktaark/prydhons/153-islandshons.html



Livet...

 Planen var å blogge jevnt og trutt og i hvert fall gjennom sommeren siden vekkerklokke ikke ringte meg opp til jobb. Etter noen skruballer ...