Showing posts with label Hønsehus. Show all posts
Showing posts with label Hønsehus. Show all posts

Friday, 21 May 2021

En skal ikke dømme høna på fjærene

En skal ikke skue hunden på hårene...eh...vent litt...en skal ikke skue høna på fjærene, får jeg vel nesten si i dette tilfellet. 

Flere raser, hunder som høner, har sitt rykte når det gjelder mentalitet og oppførsel. Tenk bare etter om hva dere kanskje har hørt om nevrotiske og gneldrete småbikkjer, aggressive kamphunder og så videre. Det kan være fortreffelig trivelig hunder alle sammen, det har vel mer med eierne å gjøre, og om de klarer å legge til rette for at hundene skal utvikle seg i tråd med sine instinkter. 

Jeg skal ikke skryte på meg å kunne mye om hønsepsykologi, jeg har tatt mer utgangspunkt i hva jeg tenker er lurt. Om det stemmer, vil tiden vise. Tanken min har vært å gi de noe godt hver gang jeg går inn til de, tørkede melormer for å være eksakt, og se om de gradvis tar mer og mer kontakt med meg. 

Den første kvelden var de ganske så beskjedne, og holdt seg lang unna meg. Morgenen etter kikket de mer på meg, og kom noe nærmere. utpå kvelden samme dag var de nesten innenfor rekkevidde. Jeg kunne stryke enkelte på fjærene i det de gikk forbi. Trakk de seg unna, trakk jeg armen tilbake. Det var viktig for meg å ikke presse de og at de får den tiden de trenger på å bli trygge på meg. 

Tilbake til det med raser og rykte. En av rasene jeg har, har rykte på seg for å være litt flaksete og nervøse. Jeg skal ærlig innrømme at jeg vurderte å avbestille disse to hønene, men jeg er SÅ glad jeg ikke gjorde det. For den høna som er tryggest og FØRST spiste av hånda mi, det var ei JÆRHØNE. Fine, gode, lille jærhøna si, det. 
(Bilde lånt med tillatelse fra Nina Liabø)



Thursday, 20 May 2021

At noe så enkelt kan være så gøy!

Nå skal jeg ikke skrive om hvert eneste egg som legges her på bruket, men at det vil bli et tema med jevne og ujevne mellomrom, vil bli udiskutabelt. 

Et kjent ordtak sier: «En glede blir større når den deles.» Seriøst, jeg ante ikke at noe så enkelt kan være så gøy! Å sanke egg! Altså, jeg sanket en god del egg i min tid som elev og gjennom sommerjobben på Hvam, der var helt greit, liksom. 

Å sanke egg fra egne høner, det er en helt annen sak. Å snakke med de, få kontakt med hver enkelt, se hvordan de skakker på hodet og lurer på hvem du er og hva du gjør. Det blir en opplevelse attpå eggsankingen. Det er rett og slett utrolig koselig og givende! 

Så gleden var stor da jeg kom hjem fra jobb og så til de. Ett, to, tre og fire egg lå det der. To av de lå spredt på gulvet, to av de i ene verpehylla. Alle egg mellom 51 og 75 gram, og litt ulike i fargene. Se selv! 


Lurer på hva jeg skal lage med disse :) 

God morgen, Mangen!

I går tenkte jeg på å lage noe av det ene egget, som kom i bilen på vei hjem, til kveldsmat. Jeg ombestemte meg og ville se om det kom noe i løpet av natten. 

Ett egg ventet på meg i hønsehuset i dag tidlig. 

Egget fra i går veide 62 gram, dagens lå på 57 gram. 

Nå er de begge i panna og blir til den første omeletten fra eget småbruk. 

Dette er historie! 




Wednesday, 19 May 2021

Hva kom først? Høna eller egget?

Dette spørsmålet er vel så udødelig og legendarisk som det går an å bli, og stadig gjenstand for refleksjon. En trenger høna for å få egg og en trenger egg for å få høne. 

I dag var det likevel høna som kom først her i gården. 

ENDELIG er Thorir og tuppene på plass! 

Jeg hentet de på Hvam rett etter jobb, de fikk god plass i sine bur alle ni: Thorir og islandstuppene i sitt bur, jærhønene i sitt, rir'ene i sitt og de brune italienerhønene i det siste buret. De hadde mye å si om det å komme ut av hønsehuset der, og inn i bilen, men roet seg raskt når jeg la teppe over burene. Så var det igjen med bakluka og begynne ferden hjem. 

Vel hjemme og parkert utenfor hønshuset åpnet jeg bakluka og fikk litt av en overraskelse! Den ene jærhøna hadde lagt sitt første egg (i alle fall hos meg). Jeg kan jo ikke si at det var mitt første egg på bruket siden det ble lagt i bilen ett eller annet sted mellom Hvam og Mangen, men det var i hvert fall det første egget etter at hønene kom i mitt eie! 

Så i DETTE tilfellet kom høna først. 


Det blir garantert noe godt til kvelds med dette :) 

Innflytting!

I dag kommer de! Hønene og hanen! Det er egentlig ganske uutholdelig å vente på at klokka skal gå slik at jeg kan hente de. Burene og teppene er klare i bilen, maten og gulvstrøet er klart i hønsehuset. Vannbøtta deres fylles opp når jeg kommer hjem slik at de har friskt vann.  

Som en kronisk overtenker og grubler, virrer tankene rundt om jeg har alt klart. Jeg vil jo gjerne at de skal ha det så bra som overhodet mulig. Det er et stort ansvar å ha dyr, og en må tilrettelegge slik at de har det de trenger (og gjerne litt til). Så dere får bære over med meg med denne grublingen i dette blogginnlegget. 

Et aldri så lite hønseapotek er på plass med diverse sprayer og midler, både forebyggende og behandlende, for midd og utøy. Halm og flis i verpekassene. Torvstrø og flis på gulvet. For i lukkede bøtter med lokk. Eggekartonger og eggvaskemiddel i hylla. Vann i springen. Vannbøtte og forautomat klart. En pose med tørkede melormer ligger klart i hylla som snacks til dyrene. Må innrømme jeg gruer meg litt til å ta på de, men alt for dyrene! 

Hmmm...har jeg glemt noe? 

Et lite sandbad skal jeg fikse til de. Det tar ikke lang tid, og sand har jeg mye av. Må bare få tørket noe av sanden først. 

Thursday, 13 May 2021

Silverudds blå

Dette er en rase med en ganske interessant historie, og er per i dag en rase som ikke er tatt opp i den skandinaviske fjørfestandarden, men like fullt en rase med stambok og rasebeskrivelse i Sverige. Det er da med andre ord ikke en utstillingsrase, men en rase som er avlet frem med formål som verperase. Bak denne rasen ligger RIR, New Hampshire og Creme Legbar. Mannen bak denne rasen het Martin Silverudd, derav rasens navn. 


CL har gitt rasen genet for de GRØNNE eggene. Ja, du leste riktig, denne rasen verper grønne egg, alt fra olivengrønne til blågrønne egg, rundt 60 gram av størrelse. 


De kommer i tre farger; sort, blå og fargen spettet/splash. De har ikke fjær på beina. 

Sjekk disse! 





(Bilder er brukt med tillatelse fra Lisa Thorstensen)



Tuesday, 11 May 2021

Hedemora

Et sted i Sverige? En hønserase? Ja takk, begge deler! 


For en tid tilbake stilte jeg et spørsmål inne på en hønseside på Facebook om hvilke raser folk anbefalte. Jeg listet opp tanker jeg hadde om hva jeg ønsket, og håpte å få noen svar på det. Blant annet ønsket jeg høns som ikke var megafølsomme for vintertemperaturer, som la egg på 50+ gram, mellomstor til stor rase og med godt gemytt. 


Ganske raskt kom det flere svar med et navn jeg ikke hadde lagt merke til tidligere: Hedemora. Søket på Google etter hva dette var for en rase, ble effektuert ganske raskt og jeg ble ganske raskt imponert over hvilke egenskaper som bor i denne rasen. 


Flere skrøt av gemytt og håndterbarhet. De har også et ekstra dunlag under alle fjør, noe som gjør de godt egnet til å bo i et område som kan bli litt ekstra kjølig på vinteren. Misforstå meg rett, de skal absolutt ha tilgang til varme om vinteren, men jeg synes det var ganske spennende å lese om egenskapene deres. 


Så da var egenskapene deres på plass og en kunne se nærmere på utseendet deres. Det er kjempevariert! Så mange utrolig fine fargevarianter! 


Se på disse! (Følgende bilder er lånt med tillatelse fra Stine Anette Heier, tusen takk til deg!)





Tuesday, 4 May 2021

Glede seg til julaften

Ja, det føles litt slik ut, nå som hønsehuset straks er innflyttningsklart. Sendte nettopp epost i dag til der jeg har bestilt høns for å avtale henting. Det kjennes faktisk helt ut som da jeg var liten unge og gledet meg til pakkene under juletreet på julaften. Faktisk. Lurer på hvordan de ser ut, hvordan de oppfører seg, om de vil trives (håper jo inderlig det) og bare det å se de på plass. 


Ser islandshønene (og hanen) slik ut? 





(bilder lånt med tillatelse av Grete Engan Hatlestad)


Og hva med de to jærhønene? Slik?

(Bilde lånt med tillatelse fra Nina Liabø)


De brune italienere og rhode island red? 


Sunday, 2 May 2021

En milepæl

Det er noe med det å pusse opp, renovere og bygge. Ikke bare har en et mål, men det er delmål på veien dit. Ta for eksempel noe så enkelt som at en reiser mellom to steder og stopper på Espa for å kjøpe boller. Reisemålet er et mål, men det er jaggu bollene også. 


Slik er det med hønsehuset også. Målet der fremme er å ha høns som trives og legger egg. Delmål underveis er å bli ferdig med arbeidet for å klargjøre rommet for dyr, et annet har vært å komme så langt at en kan innrede rommet. 


Gartneriet har også fått seg en oppgradering denne helgen. Ser ikke helt bort i fra at det er litt tidlig å plante ut, men det skyldes nok at jeg var tidlig ute med å så i utgangspunktet...og noen av plantene måtte ut skulle de ha en sjans. Går det åt skogen, får jeg heller så på nytt. 


I dag begynte jeg å innrede. Er ikke ferdig, men har kommet langt! (Synes jeg selv ;) )






Friday, 23 April 2021

Inspirasjon, både her og der

Som med mye, kan ting stoppe opp innimellom. Du orker så mye, men ikke mer. Det er litt som om lufta går ut av ballongen. Nå er det ikke riktig så ille her, men det er noe annet som har gjort at det ikke har blitt noen innlegg på noen dager, men det kan vi komme tilbake til ved en senere anledning. 


Tilbake til utgangspunktet, det å stoppe opp. Noen ganger er det ting som skjer, som tar oppmerksomheten til en. Andre ganger går man lei. Jeg har ikke gått lei, bare så det er sagt. Har kommet inn på sporet igjen, ved å si til meg selv at uansett hvor lite eller mye jeg får gjort hver dag, så er det et steg i riktig retning. 


Ta i dag for eksempel. Da fikk jeg malt et strøk på deler av skjenken som skal bli verpehyller for Tuppene. Det er en gammel skjenk som sto igjen etter forrige eier av bruket. Et vakkert møbel, men også et blytungt, svært drog av et møbel. Uhåndterlig, vanskelig å plassere, slitt i treverket og ikke lenger veldig pent å se på. For et par dager siden fikk jeg slipt det ned og tatt første strøk. Planen er nemlig å bruke det som verpehyller til Tuppene.  


Endelig er jeg i gang med maling av rommet. På skjenken har jeg brukt noe rester etter jeg malte en mørk gang i huset, fargen heter Krydderurt. På tak og vegger blir det fargen Bomull. 


Dette er inn mot veggen der hylla skal stå. Muren skal få hvit slemming først: 



https://www.maxbo.no/slemming-k11-vanntett-15kg-heydi-p874652/

Når det er klart og tørt, skal den siste innredningen på plass og ta kan Thorir bare komme med Tuppene sine :) 


Det er ikke bare her jeg fikk masse inspirasjon i dag. Sant skal sies og jeg hadde bursdag i dag, så på kvelden får jeg et gavekort fra søsteren min, fra Garden Living, og da gikk store deler av kvelden til å bla på siden og se etter det jeg hadde lyst på. Inspirerende chat med søsteren i et annet vindu, og jeg følte meg som en liten unge i en godteributikk! Så nå går det straks en bestilling dit også. TUSEN TAKK, Marthe! 

Anbefaler ABSOLUTT å ta turen innom Garden Living, altså! Sjekk her:


Det er egentlig ganske digg å ha noe å se fram til :D



Friday, 16 April 2021

Hobbysnekkeren klapper seg på skulderen: Godt nok.

Etter at hobbysnekkeren lettet kunne klappe seg på skulderen etter en vellykket redningsaksjon etter slipemaskinen, var det på tide å komme videre i jobbingen. Grunnen til at jeg trengte denne maskinen slik var blant annet å få slipt ned utforingene som skulle rundt vinduet i hønsehuset. Først utforinger, deretter karm, lister og etterhvert maling. Etter maling er det klart for å støpe noen sprekker og klargjøre murgulv med slemming. 


Uansett...vel i gang med sliping, kom til slutt utforingene på plass. Etter det, kom karmene på plass. 




Ikke perfekt, men godt nok. 


Jeg tror mye handler om at det holder å gjøre ting godt nok. Alt trenger ikke være perfekt. Det kan være en stor utfordring for utpregede perfeksjonister, men likevel: Ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid. 

En god dose perspektiv tror jeg også er greit å ha med seg. Bruk nå gjerne eksempelet med vinduet mitt, eller tenk på noe du ikke har kunnet tidligere. Jeg har aldri i mitt liv gjort dette tidligere. En god venn fortalte meg hva jeg skulle gjøre, og fra å gå fra nullpunktet om kunnskap om utforinger og karm rundt et vindu, har jeg nå gjort dette for første gang. Og jeg er riktig så stolt over meg selv. Neste gang jeg gjør det, vil det kanskje bli enda bedre. Det er det som kalles læringskurve, er det ikke? Starter en med et småbruk er denne læringskurven ganske bratt. 

Tenk på alt du har lært opp gjennom årene. Er ikke det ganske stilig? 


Redningsaksjon: Slipemaskin

Rettelse...jeg trodde jeg hadde endevendt kjelleren. Løfta på en hel haug av ting, gikk gjennom kjeller og så i hyller. Jadda. Vurderte faktisk å dra til Biltema for å kjøpe meg ny slipemaskin. Argh, unødvendig, i alle fall når jeg TROR jeg har kjøpt en tidligere. Er bare så ivrig etter å komme videre, har jo tross alt en frist å jobbe mot: Da Thorir og Tuppene skal sjekke inn på Hotell Klukk. Ja, islandshanen skal hete Thorir, synes det var passende for en hane som må holde orden på tuppene. 


Men altså, denne slipemaskinen. Jeg måtte ta en runde til i kjelleren, jobbe systematisk fra rom til rom. Kjelleren går tross alt under mesteparten av huset, og huset er stort, så kjelleren er også stor. Rommet med bøker var den ikke i, selv ikke sammen med det andre verktøyet som ligger der. Ikke i rommet med Tupperwarelageret og vannpumpa. Ikke i det lille rommet med friluftslivutstyr og feieluke. Ikke i rommet hvor jeg har revet panel og fjernet teppe (lufta i det rommet har forresten blitt såååå mye bedre etter at jeg fikk ut råtten panel og teppe med gummibelegg på undersiden OG etter dreneringen som ble gjort i høst! Gjør dere selv en tjeneste og ikke ha slik i en kjeller med mindre kjelleren er forberedt på nettopp dette. Til mitt forsvar, så var det slik når jeg kjøpte stedet. Aldri mer.) 


Tilbake til redningsaksjonen etter slipemaskinen. Kanskje føler den seg redd og bortgjemt der den (kanskje) ligger? Den var ikke i rommet der vannet kommer inn i huset. Da er det ett rom igjen, trapperommet. Altså, jeg legger aldri verktøy i pappesker med mindre jeg har flyttet, så jeg kunne utelukke de. Jeg snur meg rundt, ser noen poser med klær. Det kan jo vitterlig ikke ligge I poser med klær. Men vent litt, hva er det som stikker frem UNDER disse posene med klær. Posene har jo ramlet ned siden sist jeg så de! 


SLIPEMASKINEN MIN!!! 


(og ja, jeg har rosa crocs)

Sunday, 11 April 2021

Jobbe...nei, ikke det, nei?

Denne helga hadde jeg tenkt til å ta et jafs i jobbinga i hønsehuset. Bli ferdig med listing og utforinger rundt vinduet, samt å få ferdig døra mellom de to rommene. Kanskje til og med fått malt et strøk på tak og vegger. Jaja, det ble ikke slik. Jeg trodde nemlig jeg hadde den slipemaskinen jeg trengte for å få ferdig utforinger og lister, men den gang ei. Faktisk var jeg så skråsikker på at jeg kjøpte en slik i høst ar jeg nå har endevendt både kjeller og garasje i jakten på den forsvunne maskin. Det kan jo hende jeg har lagt den på et lurt sted, men det vil nok tiden vise. Egentlig vil jeg gjerne ha et alvorsord med den personen som fant opp konseptet med å legge ting på lure steder. Tosk. 


Jaja, lister og utforinger er i det minste kappet ferdig, og malingen og rulle funnet frem. Blir nok en tur innom Biltema i morgen, en ny maskin koster ikke all verden der og så langt er erfaringen min med utstyr derfra at det holder mer enn god nok kvalitet til mitt behov. 


I ventetiden på at mandag skal komme har jeg i hvert fall fått gjort en hel haug med gjøremål. Flere av hundene har fått seg et ekstra bad, har satt i gang med et par sokker som jeg strikker (samme type som på bildet) og litt vårrengjøring innendørs. 


Jeg er glad i å strikke, og slike sokker er en av mine favoritter. Det går raskt, er varme og slitesterke sokker, så etter nyttår bestemte jeg meg for å åpne for å strikke på bestilling. Lagde faktisk en egen Facebook-side for dette. Folk er hjertelig velkommen til å bli med der, bare følg siden her: 
https://www.facebook.com/De-Dype-Skogers-Varme-Sokker-109949541132663


Kanskje er dette med strikking også en måte for meg å ta vare på tradisjoner. Småbruksdrift handler også om tradisjoner, i alle fall for min del. Tradisjoner som ikke enda er satt til livet, men også å ta vare på det en har. Lage tradisjoner en vil ha med seg videre. Tradisjoner gir ofte mening og holdepunkter. Dager som dette, hvor arbeidet ikke gikk som planlagt, har vært en utmerket dag for å reflektere over dette. 

Tuesday, 6 April 2021

Islandshøner (og hane)

Endel av småbruksdrømmen er nettopp det- å drømme. Hva vil en gjøre? Hva slags dyr vil en eventuelt ha? Skal en dyrke noe? Alt starter med en drøm. Småbruksdrømmen har jeg hatt lenge, og etter å ha flyttet hit for fire år siden og brukt tid på å bo meg til, så er drømmene nå på vei til å bli konkrete. 


Noe av det jeg vil ha på småbruket mitt, er høner (og en hane eller to). Utgangspunktet er et uthus, med et tidligere grisehus med rom for et par griser. Gris har det ikke vært der på "mange hærrans år", men utgangspunktet er klart og har spart meg for mye arbeid. Opprinnelig er bygget fra slutten på 50-tallet (som hovedhuset og garasjen), så endel oppussing og klargjøring må til. Nok om det. 


I dette hønsehuset må det jo...trommevirvel...komme høns etterhvert. En av rasene jeg omsider har bestemt meg for, er islandshøns. Jeg har vært innom mange raser, og noen har jeg ikke helt sluppet tak i enda, men islandshøns altså...


Islandshøns må være noe av det vakreste og flotte hønserasen jeg har sett. De er et mektig syn! Se bare på denne staskaren og hans harem: 



(bilder lånt med tillatelse fra Nina Bråten Slettum. Tusen takk, Nina!)

Islandshøns er en utrolig iøyenfallende rase med stor variasjon i farger. Se bare på disse: 









(bilder lånt med tillatelse fra Grete Engan Hatlestad. Tusen takk, Grete!)

Som oppdretter av hund så er ikke farger det som er viktigst, men det skader heller ikke. Det er ikke bare utseendet som tiltrekker meg ved rasen, det er historien, typen, egenskaper og gemytt. Dette har jeg brukt ganske lang tid på å finne ut av, spurt meg rundt om folks erfaringer, fulgt diverse grupper på Facebook og forum, snakket med folk personlig med mer. Egentlig det jeg forventer av mine valpekjøpere. Plutselig var jeg (igjen) på andre siden av bordet, gitt. 

De er hardføre og flinke til å finne mat. Temperamentet kan også beskrives som føyelig og trivelig. Stabile eggleggere, gode rugere er også noe som går igjen i beskrivelsene om rasen. I tillegg er det en gammel rase, med røtter tilbake til vikingtida. Den har vært nær utryddelse, men ildsjeler har fått den på fote igjen. 

Før sommeren (og nå virker den langt unna her det SNØR utenfor stuevinduet mitt) kommer det et lite knippe islandshøns (og en hane) til bruket mitt. Disse vil komme som årsgamle høns fra Genbanken på Hvam, og jeg gleder meg allerede som en liten unge til å bli kjent med de og til de skal få flytte inn på "Hotell Klukk" på Sandberg småbruk. 

Hønsehuset er langt fra ferdig, men det kommer seg hver eneste uke, og med den fremdriftsplanen (ja, jeg har det) og litt god hjelp fra noen jeg kjenner, vet jeg at jeg vil komme i mål i løpet av første halvdel av mai. 

Enn så lenge er det en islandshane som flytter inn i tillegg til tuppene. Undres på om han skal få seg et navn. Det er gøy å drømme, særlig når en ser at det bare er et spørsmål om tid før drømmene blir sanne. Jeg forventer ingen dans på roser, og vet at det kan komme opp- og nedturer, men det er en del av pakka. 

Men jeg gleder meg! 

Kilder om islandshøns: 
https://www.prydfugler.no/faktaark/prydhons/153-islandshons.html



Fremdrift på bruket



Det å ha en fremdriftsplan er lurt. Det gir struktur og gjør det hele mer konkret og målbart. Det er ikke nødvendigvis min sterkeste side. Ideene er mange og ikke alltid tidfestet. Derfor har jeg iverksatt en strategi som funker for meg: dyrene først og noe arbeid hver dag, så kommer en i mål til slutt. Bilder tas underveis; før, underveis, etter og her og der. Sammenligning er gøy! 


I dag, for eksempel, skal jeg rydde vekk plater og avskjær etter at jeg nå er ferdig med veggene i hønsehuset. Kanskje litt listing. Det er dagens mål.



I morgen blir det kanskje litt pussing og sparkling av vegger. Torsdag eller fredag blir det pussing, og målet er å male i løpet av helgen. Slemming uka etter. 


En ting som er sikkert, er at en aldri går tom for ting å gjøre når en har småbruk! 

Monday, 5 April 2021

Alt er i grunn greit når en finner ut av det

 Alle småbruk med respekt for seg selv trenger et visst arsenal av verktøy og utstyr, om det være seg håndsag, hammer og meterstokk eller hva det nå skal være. I dag har jeg knotet med å finne ut av hvordan jeg skal lade min kombinerte stifte- og dykkertpistol med stifter. Å lade den med dykkerter er vel og enkelt, men å finne ut av hvordan en skal lade den med stifter var ikke like selvforklarende. Hjelp fra instruksjonsheftet var heller ikke mulig. 


Så da må en knote litt, da, god gammeldags knoting. Uten altfor mye demontering og frustrasjon. Aaargh! Lettere sagt enn gjort. 


Herligheten stammer fra Biltema (god kvalitet til en grei penge) og sammen med sin kompressorkamerat, så fungerte dykkertpistolen rett så bra. Behovet for stifter var likevel der i forbindelse med hønsehusets skapelse og festing av mdf-panel på øvre del av veggene i rommet. 


Alle slike pistoler er forskjellige og denne sleit jeg litt med, gitt, men den som gir seg er en dr... 


Stifterekka skulle altså tres oppå skinnen inni magasinet, den skulle ikke legges på siden slik dykkertene skal. Jaja, problem løst og verktøy brukt. Nå er det resten av jobben med listing, maling, slemming og innredning som gjenstår før fjærkreene kan gjøre sitt inntog (eller skal jeg kalle det innflyging?) 


Alt er greit når en finner ut av det. 

(før første spiker)


(litt lenger frem i prosessen)

Bloggens fødsel: Sandberg Småbruk!

I dag, den 5. april 2021, ble denne bloggen født. For snart fire år siden flyttet jeg til småbruket Sandberg lokalisert få steinkast fra svenskegrensa, ikke en gang et sjumilssteg med eventyrstøvlene jeg har lest om i eventyrene i oppveksten. Det har tatt fire år med å bo seg til før jeg fant retningen jeg ønsker at småbruket skal ta. Fortsatt er ikke alt klart, men prosessen er i gang. 

 

Jeg har vokst opp med en far som er rørlegger, og en mor som er glad i håndarbeid. Håndarbeid er nært mitt hjerte, og selv om jeg ikke er en rørlegger, så har det lært meg å være praktisk. Av og til innebar det at jeg måtte ta over montering av 80-tallets IKEA-møbler da pappas pølsefingre (hans egne ord) ikke orket fiklingen med det intrikate puslespillet som pappeskene derfra skjulte. “Det er bare å sortere, og å ta en ting av gangen, pappa.”, sa jeg, men han var lykkelig (og litt stolt, tror jeg) når jeg tok jobben for han og fikk det til. 

 

Senere gikk jeg landbrukslinja på Hvam videregående skole, og plukket opp ferdigheter og erfaringer der også. Alt fra felling av trær med motorsag, traktorkjøring, fjøsstell klokka fem om morgenen, plukking og vasking av egg fra de (da) cirka 3000 hønene og mye, mye mer. Jeg skjønner nå, at det var erfaringer jeg skulle få bruk for nå, nesten 25 år senere (hysj, snakke om tall på den måten får meg til å føle meg gammel). 

 

Sandberg småbruk. Navnet kommer fra hva eiendommen heter fra gammelt av. Sandberg står det i papirene som var med i prospektet. Navnet skjemmer ingen og det er ingen grunn til å finne på kruttet på nytt. Sandberg er et navn så godt som noen, og når det er et småbruk det er, så ble det Sandberg Småbruk. Jeg ser meg selv som en amatør i småbruksdrift, så da var også navnet på bloggen klart: smabruksamator (noen bokstaver er jo ekskludert fra nettstedsadresser). 

 

Planer for småbruket innebefatter hønsehus, dyrking av diverse vekster i liten skala og her finnes hunder av flere slag. Kanskje kommer det en pus etterhvert, for her er det gode jaktmarker for slike potebarn. 

 

Denne bloggen vil vise veien videre på bruket og inneholde historier av alt som foregår her, på godt og vondt. Det er sikkert noen som kommer til å rive seg i håret av alle tabbene jeg gjør, og ting som både kunne vært (og sikkert burde vært) gjort annerledes, men jeg tenker også at alt trenger ikke være helt perfekt med en gang. Det er mye som handler om prosesser, erfaringer som en bygger videre på. 

 

Kanskje er det noen som kommer til å følge denne bloggen som selv ønsker å drive litt, og som kan lære noe av mine erfaringer. Kanskje er det noen som finner ut at vi kan hjelpe og støtte hverandre i småbrukslivet. Le sammen og klappe hverandre (virtuelt) på skuldrene uten at det trenger å bli klisje og kliss og sånn. 

 

Sånn. Ser fram til å høre fra dere! 

Livet...

 Planen var å blogge jevnt og trutt og i hvert fall gjennom sommeren siden vekkerklokke ikke ringte meg opp til jobb. Etter noen skruballer ...