Showing posts with label Biltema. Show all posts
Showing posts with label Biltema. Show all posts

Friday, 16 April 2021

Redningsaksjon: Slipemaskin

Rettelse...jeg trodde jeg hadde endevendt kjelleren. Løfta på en hel haug av ting, gikk gjennom kjeller og så i hyller. Jadda. Vurderte faktisk å dra til Biltema for å kjøpe meg ny slipemaskin. Argh, unødvendig, i alle fall når jeg TROR jeg har kjøpt en tidligere. Er bare så ivrig etter å komme videre, har jo tross alt en frist å jobbe mot: Da Thorir og Tuppene skal sjekke inn på Hotell Klukk. Ja, islandshanen skal hete Thorir, synes det var passende for en hane som må holde orden på tuppene. 


Men altså, denne slipemaskinen. Jeg måtte ta en runde til i kjelleren, jobbe systematisk fra rom til rom. Kjelleren går tross alt under mesteparten av huset, og huset er stort, så kjelleren er også stor. Rommet med bøker var den ikke i, selv ikke sammen med det andre verktøyet som ligger der. Ikke i rommet med Tupperwarelageret og vannpumpa. Ikke i det lille rommet med friluftslivutstyr og feieluke. Ikke i rommet hvor jeg har revet panel og fjernet teppe (lufta i det rommet har forresten blitt såååå mye bedre etter at jeg fikk ut råtten panel og teppe med gummibelegg på undersiden OG etter dreneringen som ble gjort i høst! Gjør dere selv en tjeneste og ikke ha slik i en kjeller med mindre kjelleren er forberedt på nettopp dette. Til mitt forsvar, så var det slik når jeg kjøpte stedet. Aldri mer.) 


Tilbake til redningsaksjonen etter slipemaskinen. Kanskje føler den seg redd og bortgjemt der den (kanskje) ligger? Den var ikke i rommet der vannet kommer inn i huset. Da er det ett rom igjen, trapperommet. Altså, jeg legger aldri verktøy i pappesker med mindre jeg har flyttet, så jeg kunne utelukke de. Jeg snur meg rundt, ser noen poser med klær. Det kan jo vitterlig ikke ligge I poser med klær. Men vent litt, hva er det som stikker frem UNDER disse posene med klær. Posene har jo ramlet ned siden sist jeg så de! 


SLIPEMASKINEN MIN!!! 


(og ja, jeg har rosa crocs)

Sunday, 11 April 2021

Jobbe...nei, ikke det, nei?

Denne helga hadde jeg tenkt til å ta et jafs i jobbinga i hønsehuset. Bli ferdig med listing og utforinger rundt vinduet, samt å få ferdig døra mellom de to rommene. Kanskje til og med fått malt et strøk på tak og vegger. Jaja, det ble ikke slik. Jeg trodde nemlig jeg hadde den slipemaskinen jeg trengte for å få ferdig utforinger og lister, men den gang ei. Faktisk var jeg så skråsikker på at jeg kjøpte en slik i høst ar jeg nå har endevendt både kjeller og garasje i jakten på den forsvunne maskin. Det kan jo hende jeg har lagt den på et lurt sted, men det vil nok tiden vise. Egentlig vil jeg gjerne ha et alvorsord med den personen som fant opp konseptet med å legge ting på lure steder. Tosk. 


Jaja, lister og utforinger er i det minste kappet ferdig, og malingen og rulle funnet frem. Blir nok en tur innom Biltema i morgen, en ny maskin koster ikke all verden der og så langt er erfaringen min med utstyr derfra at det holder mer enn god nok kvalitet til mitt behov. 


I ventetiden på at mandag skal komme har jeg i hvert fall fått gjort en hel haug med gjøremål. Flere av hundene har fått seg et ekstra bad, har satt i gang med et par sokker som jeg strikker (samme type som på bildet) og litt vårrengjøring innendørs. 


Jeg er glad i å strikke, og slike sokker er en av mine favoritter. Det går raskt, er varme og slitesterke sokker, så etter nyttår bestemte jeg meg for å åpne for å strikke på bestilling. Lagde faktisk en egen Facebook-side for dette. Folk er hjertelig velkommen til å bli med der, bare følg siden her: 
https://www.facebook.com/De-Dype-Skogers-Varme-Sokker-109949541132663


Kanskje er dette med strikking også en måte for meg å ta vare på tradisjoner. Småbruksdrift handler også om tradisjoner, i alle fall for min del. Tradisjoner som ikke enda er satt til livet, men også å ta vare på det en har. Lage tradisjoner en vil ha med seg videre. Tradisjoner gir ofte mening og holdepunkter. Dager som dette, hvor arbeidet ikke gikk som planlagt, har vært en utmerket dag for å reflektere over dette. 

Monday, 5 April 2021

Alt er i grunn greit når en finner ut av det

 Alle småbruk med respekt for seg selv trenger et visst arsenal av verktøy og utstyr, om det være seg håndsag, hammer og meterstokk eller hva det nå skal være. I dag har jeg knotet med å finne ut av hvordan jeg skal lade min kombinerte stifte- og dykkertpistol med stifter. Å lade den med dykkerter er vel og enkelt, men å finne ut av hvordan en skal lade den med stifter var ikke like selvforklarende. Hjelp fra instruksjonsheftet var heller ikke mulig. 


Så da må en knote litt, da, god gammeldags knoting. Uten altfor mye demontering og frustrasjon. Aaargh! Lettere sagt enn gjort. 


Herligheten stammer fra Biltema (god kvalitet til en grei penge) og sammen med sin kompressorkamerat, så fungerte dykkertpistolen rett så bra. Behovet for stifter var likevel der i forbindelse med hønsehusets skapelse og festing av mdf-panel på øvre del av veggene i rommet. 


Alle slike pistoler er forskjellige og denne sleit jeg litt med, gitt, men den som gir seg er en dr... 


Stifterekka skulle altså tres oppå skinnen inni magasinet, den skulle ikke legges på siden slik dykkertene skal. Jaja, problem løst og verktøy brukt. Nå er det resten av jobben med listing, maling, slemming og innredning som gjenstår før fjærkreene kan gjøre sitt inntog (eller skal jeg kalle det innflyging?) 


Alt er greit når en finner ut av det. 

(før første spiker)


(litt lenger frem i prosessen)

Bloggens fødsel: Sandberg Småbruk!

I dag, den 5. april 2021, ble denne bloggen født. For snart fire år siden flyttet jeg til småbruket Sandberg lokalisert få steinkast fra svenskegrensa, ikke en gang et sjumilssteg med eventyrstøvlene jeg har lest om i eventyrene i oppveksten. Det har tatt fire år med å bo seg til før jeg fant retningen jeg ønsker at småbruket skal ta. Fortsatt er ikke alt klart, men prosessen er i gang. 

 

Jeg har vokst opp med en far som er rørlegger, og en mor som er glad i håndarbeid. Håndarbeid er nært mitt hjerte, og selv om jeg ikke er en rørlegger, så har det lært meg å være praktisk. Av og til innebar det at jeg måtte ta over montering av 80-tallets IKEA-møbler da pappas pølsefingre (hans egne ord) ikke orket fiklingen med det intrikate puslespillet som pappeskene derfra skjulte. “Det er bare å sortere, og å ta en ting av gangen, pappa.”, sa jeg, men han var lykkelig (og litt stolt, tror jeg) når jeg tok jobben for han og fikk det til. 

 

Senere gikk jeg landbrukslinja på Hvam videregående skole, og plukket opp ferdigheter og erfaringer der også. Alt fra felling av trær med motorsag, traktorkjøring, fjøsstell klokka fem om morgenen, plukking og vasking av egg fra de (da) cirka 3000 hønene og mye, mye mer. Jeg skjønner nå, at det var erfaringer jeg skulle få bruk for nå, nesten 25 år senere (hysj, snakke om tall på den måten får meg til å føle meg gammel). 

 

Sandberg småbruk. Navnet kommer fra hva eiendommen heter fra gammelt av. Sandberg står det i papirene som var med i prospektet. Navnet skjemmer ingen og det er ingen grunn til å finne på kruttet på nytt. Sandberg er et navn så godt som noen, og når det er et småbruk det er, så ble det Sandberg Småbruk. Jeg ser meg selv som en amatør i småbruksdrift, så da var også navnet på bloggen klart: smabruksamator (noen bokstaver er jo ekskludert fra nettstedsadresser). 

 

Planer for småbruket innebefatter hønsehus, dyrking av diverse vekster i liten skala og her finnes hunder av flere slag. Kanskje kommer det en pus etterhvert, for her er det gode jaktmarker for slike potebarn. 

 

Denne bloggen vil vise veien videre på bruket og inneholde historier av alt som foregår her, på godt og vondt. Det er sikkert noen som kommer til å rive seg i håret av alle tabbene jeg gjør, og ting som både kunne vært (og sikkert burde vært) gjort annerledes, men jeg tenker også at alt trenger ikke være helt perfekt med en gang. Det er mye som handler om prosesser, erfaringer som en bygger videre på. 

 

Kanskje er det noen som kommer til å følge denne bloggen som selv ønsker å drive litt, og som kan lære noe av mine erfaringer. Kanskje er det noen som finner ut at vi kan hjelpe og støtte hverandre i småbrukslivet. Le sammen og klappe hverandre (virtuelt) på skuldrene uten at det trenger å bli klisje og kliss og sånn. 

 

Sånn. Ser fram til å høre fra dere! 

Livet...

 Planen var å blogge jevnt og trutt og i hvert fall gjennom sommeren siden vekkerklokke ikke ringte meg opp til jobb. Etter noen skruballer ...