Livet...

 Planen var å blogge jevnt og trutt og i hvert fall gjennom sommeren siden vekkerklokke ikke ringte meg opp til jobb. Etter noen skruballer fra livet generelt og en og annen punktert ballong med energi, er jeg fortsatt på beina. Den som gir seg er en dr.... Noen innlegg på FB-gruppa har det vært, men lite her i bloggen, dessverre. 

Så, en liten oppsummering av status: 

Katten Ofelia har ankommet og er en fortreffelig musejeger på bruket. Svært så sosial og kjælen er hun også. Det kommer et eget innlegg om denne personligheten. 

Det har vokst mye i drivhuset, og ideen med plastbøtter til planter skal videreføres til neste år. Forhåpentligvis vil jeg få på plass et vanningssystem, for vannkanne til og fra kjøkkenet for å holde det nok med vann, er et prosjekt i seg selv. Tips til systemer mottas med takk. Utekran er det ikke pr i dag, men det planlegges til våren. 

Hagen har hatt begrenset vekst, men også her skyldes det nok manglende vanning. Det får jeg ta på min kappe. Det ene epletreet har tatt kvelden, uten at jeg vet hvorfor. Snakket med Hageland om det, og det har visst vært endel sykdom i år. Vel, vet nå ikke det da nabotreet til og med blomstret, men jeg kjøper nok et nytt tre til våren, og da fra et annet sted. 

Hønsehuset. Der legges det egg på egg, og nå har det kommet flere egg som er både turkise, grønne, lyserosa og hvite. De som har kjøpt egg, forteller om fortreffelig smak. Det er morsomt å se de ulike personlighetene utvikle seg blant hønene. Ei er kosete, noen nysgjerrige og noen er som de rekker fingeren til deg. Artig er det uansett. De har i løpet av sommeren fått stor utegård på over 25 kvadrat, rovdyrsikret og med nettingtak. De virker å trives der ute, og flere og flere av fuglene ser ut til å knekke koden med døra og trappa inn og ut. 

Terrassebygging er i gang og går fremover. Det skal bli deilig å endelig få en gulv å sitte ved ute, og ikke rett på bakken. Godt å komme litt lenger unna insektene i gresset, som for øvrig har fått en tilleggsmotstander i min nye Mosquito Magnet. Sistnevnte er virkelig utrolig effektiv! 

Så, det var vel en oppsummering for denne gang. 

IKEA

I utgangspunktet liker jeg puslespill. Jeg koser meg faktisk med montering av produkter fra IKEA. Noen har et elsk-hat-forhold til dette, men jeg synes egentlig det bare er gøy. Det er noe med mestring og resultater, tror jeg, men det er også en ren terapeutisk side ved å måtte roe ned for å få til noe. 

Derfor var jeg ikke skeptisk til å montere mitt eget drivhus. Yeah, right....

Jeg kunne komme på flere fraser for å beskrive sinnsstemninger under montering av et drivhus. Ikke bare er monteringsanvisningen på bortimot 60 sider, men det er minst tre ganger så mange deler. Minst! 

Montering av et drivhus får egentlig montering av IKEA-møbler til å fremstå som level 1, og monering av drivhus som level expert og bør ikke gjøres i nærheten av små barn. I det hele tatt er det en fordel å få andre til å gjøre det for seg...

Drivhus, reis deg!

Plattingen til drivhuset er ferdig! Endelig kan jeg begynne monteringen av drivhuset. 

Det blir sikkert et puslespill uten like, men BRING IT ON! 

Drivhuset heter Mythos og er rett i underkant av 5 kvadratmeter. Jeg har tenkt til at det skal stå litt bak mot det ene hjørnet på plattingen slik at jeg kan pynte med blomsterkrukker på fremsiden. Jeg gleder meg som en liten unge! 

En skal ikke dømme høna på fjærene

En skal ikke skue hunden på hårene...eh...vent litt...en skal ikke skue høna på fjærene, får jeg vel nesten si i dette tilfellet. 

Flere raser, hunder som høner, har sitt rykte når det gjelder mentalitet og oppførsel. Tenk bare etter om hva dere kanskje har hørt om nevrotiske og gneldrete småbikkjer, aggressive kamphunder og så videre. Det kan være fortreffelig trivelig hunder alle sammen, det har vel mer med eierne å gjøre, og om de klarer å legge til rette for at hundene skal utvikle seg i tråd med sine instinkter. 

Jeg skal ikke skryte på meg å kunne mye om hønsepsykologi, jeg har tatt mer utgangspunkt i hva jeg tenker er lurt. Om det stemmer, vil tiden vise. Tanken min har vært å gi de noe godt hver gang jeg går inn til de, tørkede melormer for å være eksakt, og se om de gradvis tar mer og mer kontakt med meg. 

Den første kvelden var de ganske så beskjedne, og holdt seg lang unna meg. Morgenen etter kikket de mer på meg, og kom noe nærmere. utpå kvelden samme dag var de nesten innenfor rekkevidde. Jeg kunne stryke enkelte på fjærene i det de gikk forbi. Trakk de seg unna, trakk jeg armen tilbake. Det var viktig for meg å ikke presse de og at de får den tiden de trenger på å bli trygge på meg. 

Tilbake til det med raser og rykte. En av rasene jeg har, har rykte på seg for å være litt flaksete og nervøse. Jeg skal ærlig innrømme at jeg vurderte å avbestille disse to hønene, men jeg er SÅ glad jeg ikke gjorde det. For den høna som er tryggest og FØRST spiste av hånda mi, det var ei JÆRHØNE. Fine, gode, lille jærhøna si, det. 

(Bilde lånt med tillatelse fra Nina Liabø)

At noe så enkelt kan være så gøy!

Nå skal jeg ikke skrive om hvert eneste egg som legges her på bruket, men at det vil bli et tema med jevne og ujevne mellomrom, vil bli udiskutabelt. 

Et kjent ordtak sier: «En glede blir større når den deles.» Seriøst, jeg ante ikke at noe så enkelt kan være så gøy! Å sanke egg! Altså, jeg sanket en god del egg i min tid som elev og gjennom sommerjobben på Hvam, der var helt greit, liksom. 

Å sanke egg fra egne høner, det er en helt annen sak. Å snakke med de, få kontakt med hver enkelt, se hvordan de skakker på hodet og lurer på hvem du er og hva du gjør. Det blir en opplevelse attpå eggsankingen. Det er rett og slett utrolig koselig og givende! 

Så gleden var stor da jeg kom hjem fra jobb og så til de. Ett, to, tre og fire egg lå det der. To av de lå spredt på gulvet, to av de i ene verpehylla. Alle egg mellom 51 og 75 gram, og litt ulike i fargene. Se selv! 

Lurer på hva jeg skal lage med disse :) 

God morgen, Mangen!

I går tenkte jeg på å lage noe av det ene egget, som kom i bilen på vei hjem, til kveldsmat. Jeg ombestemte meg og ville se om det kom noe i løpet av natten. 

Ett egg ventet på meg i hønsehuset i dag tidlig. 

Egget fra i går veide 62 gram, dagens lå på 57 gram. 

Nå er de begge i panna og blir til den første omeletten fra eget småbruk. 

Dette er historie! 

Hva kom først? Høna eller egget?

Dette spørsmålet er vel så udødelig og legendarisk som det går an å bli, og stadig gjenstand for refleksjon. En trenger høna for å få egg og en trenger egg for å få høne. 

I dag var det likevel høna som kom først her i gården. 

ENDELIG er Thorir og tuppene på plass! 

Jeg hentet de på Hvam rett etter jobb, de fikk god plass i sine bur alle ni: Thorir og islandstuppene i sitt bur, jærhønene i sitt, rir'ene i sitt og de brune italienerhønene i det siste buret. De hadde mye å si om det å komme ut av hønsehuset der, og inn i bilen, men roet seg raskt når jeg la teppe over burene. Så var det igjen med bakluka og begynne ferden hjem. 

Vel hjemme og parkert utenfor hønshuset åpnet jeg bakluka og fikk litt av en overraskelse! Den ene jærhøna hadde lagt sitt første egg (i alle fall hos meg). Jeg kan jo ikke si at det var mitt første egg på bruket siden det ble lagt i bilen ett eller annet sted mellom Hvam og Mangen, men det var i hvert fall det første egget etter at hønene kom i mitt eie! 

Så i DETTE tilfellet kom høna først. 

Det blir garantert noe godt til kvelds med dette :)