Tid til å stoppe opp. ettertanke

Som nevnt i et tidligere blogginnlegg, så var faren min rørlegger og noe av det jeg føler jeg har med meg etter han, er det å være praktisk. Jeg fikk ofte være med på å gjøre praktiske gjøremål, og koste meg med det. Jeg savner faren min og skulle ønske at han kunne besøke meg på småbruket og se hvordan jeg har fått det. Jeg liker å tenke på at han hadde vært stolt av meg og det jeg har fått til.

 

Jeg tror mange som er tilknyttet en eller annen form for gårdsdrift, om det er småbruk eller en større gård, har med seg noen i minnet på samme måte. Om man har vokst opp på gård eller ikke, om man har tilegnet seg kunnskap på egenhånd eller lært av andre, tror jeg er underordnet. Jeg tenker på de som har betydd mye for en, som en har lært mye av. I dette innlegget tenker jeg på faren min, selv om det er flere andre som også kan falle inn i samme kategori.

 

Alt dette får meg til å tenke på hvem vi omgir oss med. Hvem er det vi har rundt oss hver dag, som påvirker oss? Hvem har vi i livet uansett hva vi gjør, og hvem velger vi å ha i livet vårt? Er det mennesker som gir oss noe tilbake, eller er det mennesker som bare tar og tar og tar? Eller er det litt av hvert? Noen ganger så er det ganske fint å stoppe opp og tenke på dette. Ta seg tid til å stoppe opp innimellom all jobbing og planlegging. Ta seg tid til litt ettertanke. 

 

Så hva har dette i en småbruksblogg å gjøre? Et småbruk har ikke bare med dyrking, plenklipping, hammer og spiker å gjøre. Det er mer enn fjær i lufta og møkk under støvlene. Det handler også om alt som holder dette sammen; limet, historien. Om erfaringene vi har med oss, på godt og vondt. Uansett om du er tilknyttet gårdsdrift eller ikke, så tenk gjerne gjennom dette.

 

Denne er for deg, pappa.