Knoting og litt til

I går, etter at jeg hadde kommet hjem fra jobb og spist middag, tenkte jeg at jeg skulle få på plass de to siste mdf-platene rundt døra, på innsiden av rommet. Deretter komme lenger med taklister. En god venn, som jeg har kjent siden videregående, kom innom og hadde med seg innvendige hjørnelister som et bidrag til prosjektet mitt. Han hadde også med seg noen lekter jeg kan bruke til dør mellom rommet til hønsene og utstyrsrommet. Dere har kanskje sett bilde fra rommet i et tidligere innlegg og kan se det for dere. La meg si det like godt først som sist: God hjelp fra gode venner er gull verdt.

 

Det er ikke alltid arbeid går som planlagt, eller resultatet blir som forventet, og det gjorde det heller ikke i går. Begge mdf-platene måtte sages på langt, og i mangel av en bordsag (det skal kjøpes inn senere i år), så var en god, gammeldags håndsag det jeg hadde som redskap. Det fungerer egentlig fint så lenge en er nøye og tar seg tid. Selve saginga i går gikk fint, men jeg klarte å kløne det til som den amatøren jeg er og den ene plata falt i gulvet og knakk og den andre klarte jeg å sage speilvendt av hva jeg hadde behov for rundt døråpningen. Hva jeg sa der og da skal jeg ikke sette på trykk, for det blir rett og slett ikke pent, men jeg har bare meg selv å takke.

Til slutt kjente jeg bare at jeg måtte trekke meg tilbake, og inn i hovedhuset, for å planlegge hvordan jeg skulle løse dette. Jeg var rett og slett så frustrert at jeg ikke orket mer. Noen ganger blir man det, og da er det lov å ta en time-out. Faktisk. 

Men det gjelder å ikke gi opp. 

I dag, etter jobb, så gikk jeg rett opp til hønsehuset (til og med før jeg gikk inn i hovedhuset), for å se litt på hva jeg har av materialer (når jeg tenker på det var det også relativt mørkt i går, så..."note to self": hold på i bedre lys). Fant nok ut at jeg trenger noe mer materialer, men da fikk jeg i alle fall voersikt over det. 

For å få gjort noe der, så begynte jeg å lage rammen til døra inn til selve hønserommet. Alt en gjør, hjelper en i riktig retning. Litt knoting der også, men det ligner på noe. Gikk så klart tom for strøm på drillen i og med at skruene var såpass kraftige og treverket såpass hardt, men hovedrammen er ferdig i alle fall. 

Så får jeg lade drillen, og meg selv i mellomtida før neste økt.