Friday, 30 April 2021

Plantene flytter!

Frø blir til spirer og spirer blir til små planter. Små planter blir til større planter som til slutt flytter ut. For øvrig akkurat slik som det er med mennesker. Nå er det straks dags for at plantene skal flytte fra redet (les: ut av huset). 

Sukkerertene, gulrøttene, purre og bønnene flytter til plantekasser. De andre flytter til drivhuset i løpet av kort tid. 

Agurk. 
Squash. 
Grønne bønner. 
Paprika. (Fått av en snill dame)
Gulrøtter og purre. 

Stolt dyrkingsamatør! 


Tuesday, 27 April 2021

Det spirer og gror!

For noen uker siden sådde jeg frø av flere ulike typer vekster: grønne bønner, salat, agurk, squash, sukkererter, chili, tomat og gulrot. I tillegg fikk jeg fire paprikaplanter av ei hyggelig dame. Det jeg ikke tenkte på den gangen var:
1. Kanskje ikke så ALLE frøene i en pose. 
2. Lese meg opp på når det er lurt å så de ulike sortene. 

Resultatet er blant annet over 80 planter av sukkererter, x- antall gulrøtter og salat og en rekke planter som nå er på god vei til å gro ut av sine små potter. 

Note to self: gjør noen endringer her til neste år. Ikke plant alt samtidig, ikke så hele frøposen på en gang. 

Det har hele tiden vært planen å få tak i et drivhus til Gartneriet på Sandberg Småbruk og dette ble bestilt fra Plantasjen i går. Et kjekt lite drivhus på ca 5 kvadrat, med dør og lufteluke. Plasseringen på bruket er klar, men jeg vil gjerne ha det på en liten platting, så den må snekres først. 

I mellomtiden blir det litt ompotting, en runde til, før vekstene skal få flytte ut i enten drivhus eller plantekasser. Det blir gøy å se hvordan det blir til slutt, og jeg gleder meg til å vise dere dette! 

Jeg stusser fortsatt litt på hvordan jeg skal løse det med hyller i drivhuset, men det går fremover i alle fall. 

Til bursdagen min fikk jeg gavekort på Garden Living, det får jeg god bruk for og pakken ankommer vel i dag, tror jeg. Gleder meg, altså! 

Link til Drivhus

Dette er mitt første drivhus, og jeg kjenner at læringskurven på dette området er ganske bratt. 

Dette med drivhus vekker også en del gode barndomsminner fra tiden jeg bodde på Kløfta. Vi hadde en nabo som hadde drivhus, og der husker jeg det var både sukkerter og agurk. Dette fikk vi gjerne litt av og det var godt å knaske på på varme sommerdager. Et sted inni meg ser jeg fram til å klare dette selv også; gå opp til mitt drivhus og finne meg noe godt på en varm sommerdag. 

Har dere noen slike barndomsminner som dere har lyst til å gjenskape? Gjør det da vel! 

En ting som slo meg nå på kvelden: Det er egentlig ganske passende at modellen for drivhuset heter Mythos, når oppdrettet jeg har heter Eventyrvannet (mythos/eventyr). 

Ha en fin kveld!







Friday, 23 April 2021

Inspirasjon, både her og der

Som med mye, kan ting stoppe opp innimellom. Du orker så mye, men ikke mer. Det er litt som om lufta går ut av ballongen. Nå er det ikke riktig så ille her, men det er noe annet som har gjort at det ikke har blitt noen innlegg på noen dager, men det kan vi komme tilbake til ved en senere anledning. 


Tilbake til utgangspunktet, det å stoppe opp. Noen ganger er det ting som skjer, som tar oppmerksomheten til en. Andre ganger går man lei. Jeg har ikke gått lei, bare så det er sagt. Har kommet inn på sporet igjen, ved å si til meg selv at uansett hvor lite eller mye jeg får gjort hver dag, så er det et steg i riktig retning. 


Ta i dag for eksempel. Da fikk jeg malt et strøk på deler av skjenken som skal bli verpehyller for Tuppene. Det er en gammel skjenk som sto igjen etter forrige eier av bruket. Et vakkert møbel, men også et blytungt, svært drog av et møbel. Uhåndterlig, vanskelig å plassere, slitt i treverket og ikke lenger veldig pent å se på. For et par dager siden fikk jeg slipt det ned og tatt første strøk. Planen er nemlig å bruke det som verpehyller til Tuppene.  


Endelig er jeg i gang med maling av rommet. På skjenken har jeg brukt noe rester etter jeg malte en mørk gang i huset, fargen heter Krydderurt. På tak og vegger blir det fargen Bomull. 


Dette er inn mot veggen der hylla skal stå. Muren skal få hvit slemming først: 



https://www.maxbo.no/slemming-k11-vanntett-15kg-heydi-p874652/

Når det er klart og tørt, skal den siste innredningen på plass og ta kan Thorir bare komme med Tuppene sine :) 


Det er ikke bare her jeg fikk masse inspirasjon i dag. Sant skal sies og jeg hadde bursdag i dag, så på kvelden får jeg et gavekort fra søsteren min, fra Garden Living, og da gikk store deler av kvelden til å bla på siden og se etter det jeg hadde lyst på. Inspirerende chat med søsteren i et annet vindu, og jeg følte meg som en liten unge i en godteributikk! Så nå går det straks en bestilling dit også. TUSEN TAKK, Marthe! 

Anbefaler ABSOLUTT å ta turen innom Garden Living, altså! Sjekk her:


Det er egentlig ganske digg å ha noe å se fram til :D



Friday, 16 April 2021

Tina Potebarn

Det er mange småbruk som har dyr og Sandberg småbruk er intet unntak. 

Tina er en av brukets potebarn. Hun er valpen jeg beholdt, fra det første kullet jeg hadde. Opprinnelig var hun tiltenkt videre avl, men ble tatt ut av planene da hennes halvsøster fikk en alvorlig diagnose og ble operert for dette (calve legg perthes). Dette var for tre år siden. I år var det behov for ikke bare en, men to operasjoner for Tina. Patella og cherry-eye. Dyra på bruket får så klart det de trenger, men det er aldri kjekt dersom de har behov for operasjon. 

La meg si det like godt først som sist: jeg hater operasjoner. Det er noe stort og mektig jeg ikke har kontroll over, noe som alltid innebærer en viss risiko. Nå er operasjonene som Tina hadde i går to relativt vanlige operasjoner, men endog, en operasjon kan aldri bli en rutine. Det skal aldri bli rutine. 

Det var en dyktig kirurg ved Empet Lillestrøm (Hans Petter) som opererte Tina og jeg hadde full tiltro til han. Flott oppfølging fra kirurg og klinikk. 

Tina er følgelig øm enda, men er i god form etter forholdene. Med ordinert burhvile utenom korte lufteturer med påfølgende nedkjøling av skadested, lampeskjerm 24/7 (tok den av litt under luftinga i ettermiddag), så var det godt for Tina å komme seg litt ut. Skjemmes bort med god mat, så klart. For øvrig var det fiskekaker med lite salt i går, frossen provit med kylling i dag. 

Tina, livsnyteren. 



Hobbysnekkeren klapper seg på skulderen: Godt nok.

Etter at hobbysnekkeren lettet kunne klappe seg på skulderen etter en vellykket redningsaksjon etter slipemaskinen, var det på tide å komme videre i jobbingen. Grunnen til at jeg trengte denne maskinen slik var blant annet å få slipt ned utforingene som skulle rundt vinduet i hønsehuset. Først utforinger, deretter karm, lister og etterhvert maling. Etter maling er det klart for å støpe noen sprekker og klargjøre murgulv med slemming. 


Uansett...vel i gang med sliping, kom til slutt utforingene på plass. Etter det, kom karmene på plass. 




Ikke perfekt, men godt nok. 


Jeg tror mye handler om at det holder å gjøre ting godt nok. Alt trenger ikke være perfekt. Det kan være en stor utfordring for utpregede perfeksjonister, men likevel: Ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid. 

En god dose perspektiv tror jeg også er greit å ha med seg. Bruk nå gjerne eksempelet med vinduet mitt, eller tenk på noe du ikke har kunnet tidligere. Jeg har aldri i mitt liv gjort dette tidligere. En god venn fortalte meg hva jeg skulle gjøre, og fra å gå fra nullpunktet om kunnskap om utforinger og karm rundt et vindu, har jeg nå gjort dette for første gang. Og jeg er riktig så stolt over meg selv. Neste gang jeg gjør det, vil det kanskje bli enda bedre. Det er det som kalles læringskurve, er det ikke? Starter en med et småbruk er denne læringskurven ganske bratt. 

Tenk på alt du har lært opp gjennom årene. Er ikke det ganske stilig? 


Redningsaksjon: Slipemaskin

Rettelse...jeg trodde jeg hadde endevendt kjelleren. Løfta på en hel haug av ting, gikk gjennom kjeller og så i hyller. Jadda. Vurderte faktisk å dra til Biltema for å kjøpe meg ny slipemaskin. Argh, unødvendig, i alle fall når jeg TROR jeg har kjøpt en tidligere. Er bare så ivrig etter å komme videre, har jo tross alt en frist å jobbe mot: Da Thorir og Tuppene skal sjekke inn på Hotell Klukk. Ja, islandshanen skal hete Thorir, synes det var passende for en hane som må holde orden på tuppene. 


Men altså, denne slipemaskinen. Jeg måtte ta en runde til i kjelleren, jobbe systematisk fra rom til rom. Kjelleren går tross alt under mesteparten av huset, og huset er stort, så kjelleren er også stor. Rommet med bøker var den ikke i, selv ikke sammen med det andre verktøyet som ligger der. Ikke i rommet med Tupperwarelageret og vannpumpa. Ikke i det lille rommet med friluftslivutstyr og feieluke. Ikke i rommet hvor jeg har revet panel og fjernet teppe (lufta i det rommet har forresten blitt såååå mye bedre etter at jeg fikk ut råtten panel og teppe med gummibelegg på undersiden OG etter dreneringen som ble gjort i høst! Gjør dere selv en tjeneste og ikke ha slik i en kjeller med mindre kjelleren er forberedt på nettopp dette. Til mitt forsvar, så var det slik når jeg kjøpte stedet. Aldri mer.) 


Tilbake til redningsaksjonen etter slipemaskinen. Kanskje føler den seg redd og bortgjemt der den (kanskje) ligger? Den var ikke i rommet der vannet kommer inn i huset. Da er det ett rom igjen, trapperommet. Altså, jeg legger aldri verktøy i pappesker med mindre jeg har flyttet, så jeg kunne utelukke de. Jeg snur meg rundt, ser noen poser med klær. Det kan jo vitterlig ikke ligge I poser med klær. Men vent litt, hva er det som stikker frem UNDER disse posene med klær. Posene har jo ramlet ned siden sist jeg så de! 


SLIPEMASKINEN MIN!!! 


(og ja, jeg har rosa crocs)

Sunday, 11 April 2021

Jobbe...nei, ikke det, nei?

Denne helga hadde jeg tenkt til å ta et jafs i jobbinga i hønsehuset. Bli ferdig med listing og utforinger rundt vinduet, samt å få ferdig døra mellom de to rommene. Kanskje til og med fått malt et strøk på tak og vegger. Jaja, det ble ikke slik. Jeg trodde nemlig jeg hadde den slipemaskinen jeg trengte for å få ferdig utforinger og lister, men den gang ei. Faktisk var jeg så skråsikker på at jeg kjøpte en slik i høst ar jeg nå har endevendt både kjeller og garasje i jakten på den forsvunne maskin. Det kan jo hende jeg har lagt den på et lurt sted, men det vil nok tiden vise. Egentlig vil jeg gjerne ha et alvorsord med den personen som fant opp konseptet med å legge ting på lure steder. Tosk. 


Jaja, lister og utforinger er i det minste kappet ferdig, og malingen og rulle funnet frem. Blir nok en tur innom Biltema i morgen, en ny maskin koster ikke all verden der og så langt er erfaringen min med utstyr derfra at det holder mer enn god nok kvalitet til mitt behov. 


I ventetiden på at mandag skal komme har jeg i hvert fall fått gjort en hel haug med gjøremål. Flere av hundene har fått seg et ekstra bad, har satt i gang med et par sokker som jeg strikker (samme type som på bildet) og litt vårrengjøring innendørs. 


Jeg er glad i å strikke, og slike sokker er en av mine favoritter. Det går raskt, er varme og slitesterke sokker, så etter nyttår bestemte jeg meg for å åpne for å strikke på bestilling. Lagde faktisk en egen Facebook-side for dette. Folk er hjertelig velkommen til å bli med der, bare følg siden her: 
https://www.facebook.com/De-Dype-Skogers-Varme-Sokker-109949541132663


Kanskje er dette med strikking også en måte for meg å ta vare på tradisjoner. Småbruksdrift handler også om tradisjoner, i alle fall for min del. Tradisjoner som ikke enda er satt til livet, men også å ta vare på det en har. Lage tradisjoner en vil ha med seg videre. Tradisjoner gir ofte mening og holdepunkter. Dager som dette, hvor arbeidet ikke gikk som planlagt, har vært en utmerket dag for å reflektere over dette. 

Livet...

 Planen var å blogge jevnt og trutt og i hvert fall gjennom sommeren siden vekkerklokke ikke ringte meg opp til jobb. Etter noen skruballer ...