Drivhus, reis deg!

Plattingen til drivhuset er ferdig! Endelig kan jeg begynne monteringen av drivhuset. 

Det blir sikkert et puslespill uten like, men BRING IT ON! 

Drivhuset heter Mythos og er rett i underkant av 5 kvadratmeter. Jeg har tenkt til at det skal stå litt bak mot det ene hjørnet på plattingen slik at jeg kan pynte med blomsterkrukker på fremsiden. Jeg gleder meg som en liten unge! 

En skal ikke dømme høna på fjærene

En skal ikke skue hunden på hårene...eh...vent litt...en skal ikke skue høna på fjærene, får jeg vel nesten si i dette tilfellet. 

Flere raser, hunder som høner, har sitt rykte når det gjelder mentalitet og oppførsel. Tenk bare etter om hva dere kanskje har hørt om nevrotiske og gneldrete småbikkjer, aggressive kamphunder og så videre. Det kan være fortreffelig trivelig hunder alle sammen, det har vel mer med eierne å gjøre, og om de klarer å legge til rette for at hundene skal utvikle seg i tråd med sine instinkter. 

Jeg skal ikke skryte på meg å kunne mye om hønsepsykologi, jeg har tatt mer utgangspunkt i hva jeg tenker er lurt. Om det stemmer, vil tiden vise. Tanken min har vært å gi de noe godt hver gang jeg går inn til de, tørkede melormer for å være eksakt, og se om de gradvis tar mer og mer kontakt med meg. 

Den første kvelden var de ganske så beskjedne, og holdt seg lang unna meg. Morgenen etter kikket de mer på meg, og kom noe nærmere. utpå kvelden samme dag var de nesten innenfor rekkevidde. Jeg kunne stryke enkelte på fjærene i det de gikk forbi. Trakk de seg unna, trakk jeg armen tilbake. Det var viktig for meg å ikke presse de og at de får den tiden de trenger på å bli trygge på meg. 

Tilbake til det med raser og rykte. En av rasene jeg har, har rykte på seg for å være litt flaksete og nervøse. Jeg skal ærlig innrømme at jeg vurderte å avbestille disse to hønene, men jeg er SÅ glad jeg ikke gjorde det. For den høna som er tryggest og FØRST spiste av hånda mi, det var ei JÆRHØNE. Fine, gode, lille jærhøna si, det. 

(Bilde lånt med tillatelse fra Nina Liabø)

At noe så enkelt kan være så gøy!

Nå skal jeg ikke skrive om hvert eneste egg som legges her på bruket, men at det vil bli et tema med jevne og ujevne mellomrom, vil bli udiskutabelt. 

Et kjent ordtak sier: «En glede blir større når den deles.» Seriøst, jeg ante ikke at noe så enkelt kan være så gøy! Å sanke egg! Altså, jeg sanket en god del egg i min tid som elev og gjennom sommerjobben på Hvam, der var helt greit, liksom. 

Å sanke egg fra egne høner, det er en helt annen sak. Å snakke med de, få kontakt med hver enkelt, se hvordan de skakker på hodet og lurer på hvem du er og hva du gjør. Det blir en opplevelse attpå eggsankingen. Det er rett og slett utrolig koselig og givende! 

Så gleden var stor da jeg kom hjem fra jobb og så til de. Ett, to, tre og fire egg lå det der. To av de lå spredt på gulvet, to av de i ene verpehylla. Alle egg mellom 51 og 75 gram, og litt ulike i fargene. Se selv! 

Lurer på hva jeg skal lage med disse :) 

God morgen, Mangen!

I går tenkte jeg på å lage noe av det ene egget, som kom i bilen på vei hjem, til kveldsmat. Jeg ombestemte meg og ville se om det kom noe i løpet av natten. 

Ett egg ventet på meg i hønsehuset i dag tidlig. 

Egget fra i går veide 62 gram, dagens lå på 57 gram. 

Nå er de begge i panna og blir til den første omeletten fra eget småbruk. 

Dette er historie! 

Hva kom først? Høna eller egget?

Dette spørsmålet er vel så udødelig og legendarisk som det går an å bli, og stadig gjenstand for refleksjon. En trenger høna for å få egg og en trenger egg for å få høne. 

I dag var det likevel høna som kom først her i gården. 

ENDELIG er Thorir og tuppene på plass! 

Jeg hentet de på Hvam rett etter jobb, de fikk god plass i sine bur alle ni: Thorir og islandstuppene i sitt bur, jærhønene i sitt, rir'ene i sitt og de brune italienerhønene i det siste buret. De hadde mye å si om det å komme ut av hønsehuset der, og inn i bilen, men roet seg raskt når jeg la teppe over burene. Så var det igjen med bakluka og begynne ferden hjem. 

Vel hjemme og parkert utenfor hønshuset åpnet jeg bakluka og fikk litt av en overraskelse! Den ene jærhøna hadde lagt sitt første egg (i alle fall hos meg). Jeg kan jo ikke si at det var mitt første egg på bruket siden det ble lagt i bilen ett eller annet sted mellom Hvam og Mangen, men det var i hvert fall det første egget etter at hønene kom i mitt eie! 

Så i DETTE tilfellet kom høna først. 

Det blir garantert noe godt til kvelds med dette :) 

Innflytting!

I dag kommer de! Hønene og hanen! Det er egentlig ganske uutholdelig å vente på at klokka skal gå slik at jeg kan hente de. Burene og teppene er klare i bilen, maten og gulvstrøet er klart i hønsehuset. Vannbøtta deres fylles opp når jeg kommer hjem slik at de har friskt vann.  

Som en kronisk overtenker og grubler, virrer tankene rundt om jeg har alt klart. Jeg vil jo gjerne at de skal ha det så bra som overhodet mulig. Det er et stort ansvar å ha dyr, og en må tilrettelegge slik at de har det de trenger (og gjerne litt til). Så dere får bære over med meg med denne grublingen i dette blogginnlegget. 

Et aldri så lite hønseapotek er på plass med diverse sprayer og midler, både forebyggende og behandlende, for midd og utøy. Halm og flis i verpekassene. Torvstrø og flis på gulvet. For i lukkede bøtter med lokk. Eggekartonger og eggvaskemiddel i hylla. Vann i springen. Vannbøtte og forautomat klart. En pose med tørkede melormer ligger klart i hylla som snacks til dyrene. Må innrømme jeg gruer meg litt til å ta på de, men alt for dyrene! 

Hmmm...har jeg glemt noe? 

Et lite sandbad skal jeg fikse til de. Det tar ikke lang tid, og sand har jeg mye av. Må bare få tørket noe av sanden først. 

Drivhus...snart!!

I løpet av de nærmeste dagene vil drivhuset være ferdig. Opprinnelig hadde jeg tenkt at det skulle stå ved siden av uthuset, det hadde vært en fin plassering, men bakken var litt for kupert til å få det plant på en enkel måte. 

Derfor ble plasseringen endret for to dager siden, og det kommer til å stå en lun plass, ikke langt fra hundegården. Litt skraping i bakken med hakke, litt vatring, så er gulvet klart for drivhuset. 

Og det ligger flatpakket i garasjen og venter...

Silverudds blå

Dette er en rase med en ganske interessant historie, og er per i dag en rase som ikke er tatt opp i den skandinaviske fjørfestandarden, men like fullt en rase med stambok og rasebeskrivelse i Sverige. Det er da med andre ord ikke en utstillingsrase, men en rase som er avlet frem med formål som verperase. Bak denne rasen ligger RIR, New Hampshire og Creme Legbar. Mannen bak denne rasen het Martin Silverudd, derav rasens navn. 

CL har gitt rasen genet for de GRØNNE eggene. Ja, du leste riktig, denne rasen verper grønne egg, alt fra olivengrønne til blågrønne egg, rundt 60 gram av størrelse. 

De kommer i tre farger; sort, blå og fargen spettet/splash. De har ikke fjær på beina. 

Sjekk disse! 

(Bilder er brukt med tillatelse fra Lisa Thorstensen)

Hedemora

Et sted i Sverige? En hønserase? Ja takk, begge deler! 

For en tid tilbake stilte jeg et spørsmål inne på en hønseside på Facebook om hvilke raser folk anbefalte. Jeg listet opp tanker jeg hadde om hva jeg ønsket, og håpte å få noen svar på det. Blant annet ønsket jeg høns som ikke var megafølsomme for vintertemperaturer, som la egg på 50+ gram, mellomstor til stor rase og med godt gemytt. 

Ganske raskt kom det flere svar med et navn jeg ikke hadde lagt merke til tidligere: Hedemora. Søket på Google etter hva dette var for en rase, ble effektuert ganske raskt og jeg ble ganske raskt imponert over hvilke egenskaper som bor i denne rasen. 

Flere skrøt av gemytt og håndterbarhet. De har også et ekstra dunlag under alle fjør, noe som gjør de godt egnet til å bo i et område som kan bli litt ekstra kjølig på vinteren. Misforstå meg rett, de skal absolutt ha tilgang til varme om vinteren, men jeg synes det var ganske spennende å lese om egenskapene deres. 

Så da var egenskapene deres på plass og en kunne se nærmere på utseendet deres. Det er kjempevariert! Så mange utrolig fine fargevarianter! 

Se på disse! (Følgende bilder er lånt med tillatelse fra Stine Anette Heier, tusen takk til deg!)

Glede seg til julaften

Ja, det føles litt slik ut, nå som hønsehuset straks er innflyttningsklart. Sendte nettopp epost i dag til der jeg har bestilt høns for å avtale henting. Det kjennes faktisk helt ut som da jeg var liten unge og gledet meg til pakkene under juletreet på julaften. Faktisk. Lurer på hvordan de ser ut, hvordan de oppfører seg, om de vil trives (håper jo inderlig det) og bare det å se de på plass. 

Ser islandshønene (og hanen) slik ut? 

(bilder lånt med tillatelse av Grete Engan Hatlestad)

Og hva med de to jærhønene? Slik?

(Bilde lånt med tillatelse fra Nina Liabø)

De brune italienere og rhode island red? 

En milepæl

Det er noe med det å pusse opp, renovere og bygge. Ikke bare har en et mål, men det er delmål på veien dit. Ta for eksempel noe så enkelt som at en reiser mellom to steder og stopper på Espa for å kjøpe boller. Reisemålet er et mål, men det er jaggu bollene også. 

Slik er det med hønsehuset også. Målet der fremme er å ha høns som trives og legger egg. Delmål underveis er å bli ferdig med arbeidet for å klargjøre rommet for dyr, et annet har vært å komme så langt at en kan innrede rommet. 

Gartneriet har også fått seg en oppgradering denne helgen. Ser ikke helt bort i fra at det er litt tidlig å plante ut, men det skyldes nok at jeg var tidlig ute med å så i utgangspunktet...og noen av plantene måtte ut skulle de ha en sjans. Går det åt skogen, får jeg heller så på nytt. 

I dag begynte jeg å innrede. Er ikke ferdig, men har kommet langt! (Synes jeg selv ;) )